Rikinger «rømmer» fra New York

Milliardtap for verdensmetropolen.

HAR FLYTTA: Donald Trump og førstedame Melania Trump må snart flytte ut av Det hvite hus, men da er det ikke New York, presidentens hjemby, de flytter til. Det er Florida. Foto: REUTERS / Jonathan Ernst / NTB
HAR FLYTTA: Donald Trump og førstedame Melania Trump må snart flytte ut av Det hvite hus, men da er det ikke New York, presidentens hjemby, de flytter til. Det er Florida. Foto: REUTERS / Jonathan Ernst / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Coronakrisen har hatt en drepende effekt på den amerikanske økonomien. Republikanerne og demokratene i Kongressen forhandler så milliardene spruter for å få på plass en krisepakke til før nyttår, og siste nytt er at en løsning skal nærme seg, milliard for milliard.

Samtidig som rekordmange er arbeidsledige og det er nedstengning flere steder i landet, merkes også en litt mer indirekte effekt av coronakrisen i verdensmetropolen New York.

Demografien endrer seg.

FÅR KRITIKK: Donald Trump har tradisjon for å holde store julefester, men får kritikk for at deltakere ikke bruker munnbind. Video: AP/Twitter Vis mer

Milliarder forsvant

3,57 millioner mennesker flyttet ut av New York mellom 1. januar og 7. desember. Samtidig flyttet 3,5 millioner inn i byen. Dermed har New York mistet 70 000 innbyggere på flytting så langt i år, skriver Reuters.

Det som er dramatisk for New York er at de som flytter inn i byen har betydelig lavere inntekt enn de som flytter ut.

Firmaet Unacast, som har analysert anonymiserte data, anslår at New York har mistet rundt 34 milliarder i inntekt som følge av dette.

Et eksempel er det velstående nabolaget Tribeca på Manhattan. Der hadde innbyggerne som flyttet ut en gjennomsnittlig inntekt på 140 000 dollar, 1,2 millioner norske kroner, mens de som flyttet dit hadde en inntekt på 82 000 dollar, 700 000 norske kroner.

De som flytter inn har altså bare litt over halvparten av inntekten til de som flyttet.

Dette kan bli svært dramatisk for New York. Årsaken er at 17 prosent av byens innbyggere tjener over 100 000 dollar. Disse innbyggerne står for hele 80 prosent av byens skatteinntekter, ifølge en analyse fra Manhattan Institute.

Om bare fem prosent av disse flytter ut av byen vil det koste New York utrolige 933 millioner dollar, 8 milliarder norske kroner, i tapt inntektsskatt i året.

Stjerneflukt

Enda mindre flytting skal det til når man ser på de 1 prosent rikeste. Blant dem som har funnet ut at det er på tide å pakke ned både Patek Philippe-klokker og Hermès-vesker er amerikansk fotball-legende, Tom Brady og modellkjæresten Gisele Bündchen.

De har nå bestemt seg for å tilbringe mye mer av tiden sin i Tampa i Florida, der Brady også spiller for tiden.

De selger en leilighet i en luksusbygning i det omtalte nabolaget Tribeca på Manhattan til rundt 40 millioner dollar, ifølge Architectural Digest.

FLYTTER: Tom Brady og Gisele Bündchen. Foto: ANGELA WEISS / AFP / NTB
FLYTTER: Tom Brady og Gisele Bündchen. Foto: ANGELA WEISS / AFP / NTB Vis mer

De kvitter seg riktignok ikke helt med sine eiendommer i New York - de beholder en mindre enhet i samme bygning - men det er liten tvil om at salget er framprovosert av at paret skal tilbringe mindre tid i New York.

- Tom og Gisele elsker fremdeles New York, men de skalerer ned fordi de tilbringer så mye tid i Tampa, sier en kilde til New York Post.

Det kan også legges til at Florida har betydelig lavere skattetrykk enn New York, og så lenge man er i New York under 184 dager i året er man ikke skattepliktig der.

Irritert Trump

Den mest kjente amerikaneren som har vendt New York ryggen er Donald Trump. I september i fjor endret han sitt primærbosted fra Manhattan til Palm Beach i Florida.

«Jeg har blitt behandlet veldig dårlig av de politiske lederne i både byen og staten. Få har blitt behandlet verre», sa Trump da han bekreftet flyttingen.

Det hvite hus ønsket ikke å kommentere hvorfor presidenten flyttet, men ifølge New York Times sa en person tett på presidenten at det utelukkende var skatt som var årsaken til at Trump flyttet.

I en Twitter-melding samme uka påsto presidenten at han hadde betalt «millioner av dollar i skatt til byen og staten hvert år».

Ett år seinere kom det fram, gjennom skattedokumenter New York Times fikk tilgang til, at Trump ikke hadde betalt inntektsskatt ti av de siste 15 åra, og at det skal skyldes store økonomiske tap.

Et av åra han faktisk betalte skatt, i 2017, hans første år som president, betalte presidenten bare 750 dollar, eller 7100 kroner.

INNTEKTSFALL: De som flytter fra fasjonbale Tribeca på Manhattan har høyere inntekt enn de som flytter dit. Foto: Shutterstock / NTB
INNTEKTSFALL: De som flytter fra fasjonbale Tribeca på Manhattan har høyere inntekt enn de som flytter dit. Foto: Shutterstock / NTB Vis mer

Tar med inntekten

Uavhengig av hvor mye president Trump har betalt i skatt i løpet av sine år i New York, så har en rekke velstående personer tatt med seg flyttelasset til både Florida og Texas i det siste.

De fleste av dem flytter bare personlig, og tar med seg sin personlige formue og inntekt, men lar bedriftene sine være igjen i New York. Det er uansett en utfordring for New Yorks finanser, skriver Bloomberg.

Det vil igjen ramme byenes fattige nabolag, som etter alle solemerker må bære hoveddelen av børen når budsjettkutt og innstrammingstiltak eliminerer viktige tjenester.

Utviklingen er riktignok ikke sparket i gang av coronapandemien, den fikk bare høyere fart av krisen.

OPPTATT: Mye tyder på at tiden fram mot 20. januar 2021, når Joe Biden skal ta over som president, blir alt annet enn rolige. Donald Trump gjør store endringer. Laget av Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Satte tak på skattefradrag

Det hele startet med at Donald Trump satte et tak på et skattefradrag på statlig og lokal skatt, forkortet til SALT på engelsk. SALT-fradraget ga folk mulighet til å trekke fra enkelte statlige og lokale skatter når det føderale skatteoppgjøret skulle beregnes.

Det kom særlig de rike til gode. Donald Trump satte i 2017 et tak på fradraget til 10 000 dollar per husstand per år.

Å begrense skattefradraget til de aller rikeste høres kanskje ut som noe demokratene kan stille seg bak, men den gang ei.

TABBE: Avtroppende førstedame i USA, Melania Trump, får kritikk etter et besøk på et barnesykehus i Washington, D.C. Foto: AP Vis mer

For før Trump innførte fradragstaket kunne byene med høyest skattetrykk, i stor grad byer styrt av demokratene, konkurrere om rikingenes gunst med byer med lavere skatt. Dette fordi rikingene kunne trekke fra store skattesummer fra den føderale skatten.

Da fradraget ble kuttet forsvant også en del av insentivet til rikingene for å bli værende i for eksempel New York, og dermed flytter de til Florida eller Texas, der skattenivået er betraktelig lavere, ifølge New York Times.

Også California, demokratisk styrt stat med høyt skattetrykk, har opplevd en rikingflukt, der Elon Musk er den siste i flytterekken.

FLORIDA: Her kan førstedame Melania Trump ses ved Mar-a-lago i Florida. Foto: Zak BENNETT / AFP / NTB
FLORIDA: Her kan førstedame Melania Trump ses ved Mar-a-lago i Florida. Foto: Zak BENNETT / AFP / NTB Vis mer

Gjennomgang av skattesystemet

Derfor vil dette i framtida også bli et politisk spørsmål, et påtroppende president Joe Biden må ta stilling til. Årsaken er at stadig flere, og spesielt de aller rikeste, har stor fleksibilitet til å velge hvor de vil jobbe fra.

Når mange kan bo langt unna arbeidsplassen og der de har verdiene sine, går det ut over skatteinntektene til mange byer. Dermed er det grunn til å tro at Biden og hans administrasjon nøye må gå gjennom hvordan skattesystemet er innrettet, for å hindre en skatteflukt de ikke ønsker, samtidig som de ikke gir de aller rikeste for store skattefradrag.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer