Rikingflukt: - Ond sirkel

Venstreorienterte regjeringer får rikinger i Sør-Amerika til å flytte pengene sine ut av landet.

KAPITALFLUKT: Både fra Brasil og flere andre land i Sør-Amerika flykter nå rike mennesker med pengene sine. På bildet ser vi Rio de Janeiro i Brasil. Foto: Roberto Machado Noa / Shutterstock / NTB
KAPITALFLUKT: Både fra Brasil og flere andre land i Sør-Amerika flykter nå rike mennesker med pengene sine. På bildet ser vi Rio de Janeiro i Brasil. Foto: Roberto Machado Noa / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Det er en problematikk som er svært kjent, og aktuell for oss her hjemme: Rikinger som mener seg for hardt skattlagt og er uenige med den sittende regjeringen, som flytter både seg selv og pengene sine utenlands.

I Norge har den ene rike nordmannen etter den andre tatt med seg formuen og meldt adresseendring til Sveits i løpet av det siste året.

Kapitalflukt

Men det er ikke bare her hjemme formuende mennesker tar med seg en bugnende lommebok og setter seg på flyet til utlandet. I Sør-Amerika opplever man nå en real riking- og kapitalflukt, ifølge Bloomberg.

Personer og bedrifter i kontinentets fem største land flyttet rundt 137 milliarder dollar utenlands i 2022. Det utgjør 1464 milliarder kroner, som er 41 prosent høyere enn i 2021 - og det høyeste siden 2010.

For å sette det i perspektiv er det nesten på milliarden den summen AS Norge anslår å dra inn i 2023, når man holder inntekter fra petroleumsindustrien utenom.

Det er med andre ord ikke småpenger det er snakk om.

Vil skattlegge de rike tøffere

Årsaken som pekes ut som grunnen til den voldsomme rikingeksodusen er politisk. De siste åra har nemlig stadig flere av de største latinamerikanske landene fått mer venstreorienterte regjeringer, som en reaksjon på økende ulikhet.

Gustavo Petro, Columbias første venstreorienterte president, som kom til makta i fjor, la på tampen av sommeren fram en plan for å skattlegge de rike hardere, med mål om å gjøre noe med fattigdommen i landet, ifølge The Guardian.

Det dreier seg blant annet om økt skatt for de 2 prosentene med høyest inntekt og en årlig formuesskatt på verdier over 630 000 dollar.

- Dette bør ikke ses på som en straff eller et offer. Dette er enkelt og greit en solidaritetsbetaling som de som heldige personer gir til samfunnet som har gjort dem i stand til å bli rike, sa Petro om planen.

I Brasil gjorde 77 år gamle Luiz Inacio Lula da Silva comeback som president, da han ble tatt i ed på årets første dag. Lula tilhører venstresiden og var også president fra 2003 til 2010.

Under valgkampen var Lula tydelig på at han vil skattlegge de rike hardere.

- Dette må diskuteres, for de rike betaler proporsjonalt mindre skatt, sa Lula, ifølge Reuters.

«Rosa bølge»

Det er ikke bare befolkningen i Columbia og Brasil som har valgt mer venstreorienterte politikere de siste åra. Det har skjedd i både Mexico, Argentina, Chile og Peru. Fenomenet omtales som en «rosa bølge».

- Dette er en historisk hendelse som vi aldri har sett før - hele regionen har blitt rosa, sier Talbert Navia, sjef i advokatselskapet Winston & Strawn, som gir råd til selskaper og private equity-selskaper.

Noe som altså ser ut til å få rike til å lete etter nye hjem til enten pengene sine, eller både pengene sine og seg selv.

Det er ikke bare potensielt sett høyere skatter de flytter fra, det er også land som har økonomiske utfordringer.

Svakere vekst

Det internasjonale pengefondet anslo tidligere denne måneden veksten i Latin-Amerika til 1,6 prosent - noe som er en svakere vekst enn i andre framvoksende markeder.

Dermed nedjusterte IMF sitt vekstanslag fra januar, da de anslo veksten til 2 prosent. Pengefondet peker blant annet på at den høye inflasjonen går aller hardest utover lavinntektshusholdninger.

De understreker også at det vil bli viktig for landene å kutte budsjettunderskuddet. Ett av problemene landene må hanskes med er den store ulikheten i regionen, og kravene om at regjeringene må punge ut mer for at ikke ulikheten skal bli større.

«Å vedta skattepolitikk som krever at de rike betaler sin rettferdige andel, bør være en del av løsningen», skriver IMF, som samtidig legger til at myndighetene også må finne en måte å spare penger på - uten å kutte i sosialhjelpsprogrammer, helse, utdanning eller offentlig infrastruktur.

- Ond sirkel

I dette krevende klimaet ser altså de rike etter andre steder å putte pengene sine, selv om José Roberto Acosta, en tjenestemann i det colombianske finansdepartementet, mener det er for enkelt å knytte kapitalflukten til venstresidens framvekst.

- Min regjering forsvarer den frie markedsøkonomien og respekterer privat eiendom, sier Acosta.

Han mener de rike forlater landet fordi de vil ha høyere avkastning og lavere skatter.

Den tidligere colombianske finansministeren Mauricio Cárdenas mener uansett at kapitalflukten er en medvirkende årsak til at veksten i Latin-Amerika er nedjustert, og han tror det kan gjøre det vanskeligere å sette sosialistisk politikk ut i livet.

De rike flytter utenlands, økonomien lider, inflasjonen øker og uroen intensiveres.

- Det er en ond sirkel, sier Cárdenas.

Noen detaljert oversikt over hvor rikingene sender pengene sine, er det ingen som har, men populære destinasjoner er Den dominikanske republikk, Panama, Spania og USA.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer