Rikinglista vekker oppsikt: - Dramatisk

- Det er mulig å bli super-rik i Norge, men det er kanskje ikke et mål i seg selv, mener investeringsrådgiver etter å ha sett på Børsens gjennomgang av rikinglista.

SELFMADE: Det store flertallet er arvinger, men Kjell Inge Røkke og Petter Stordalen er eksempler på at det er mulig å bygge seg opp uten å være født inn i en rik familie. Foto: Lise Åserud / Vidar Ruud / NTB
SELFMADE: Det store flertallet er arvinger, men Kjell Inge Røkke og Petter Stordalen er eksempler på at det er mulig å bygge seg opp uten å være født inn i en rik familie. Foto: Lise Åserud / Vidar Ruud / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du ligger godt an dersom du er mann og bor i Oslo vest, Asker eller Bærum. Men det først når du er født inn i den rette familien at du nærmer deg lottogevinsten.

En gjennomgang av listen som viser hvem som er Norges 100 rikeste - basert på Skatteetatens ligningstalll for 2019 - gir noen interessante funn:

  • Rundt sju av ti er arvinger - litt avhengig av hvordan du definerer arving.
  • 75 av 100 er menn.
  • Av 25 kvinner er én ikke-arving.
  • 64 av 100 bor i tre kommuner: Oslo, Asker og Bærum. Åtte bor i Bergen eller Trondheim.

Mulig å bli rik

- Basert på disse tallene, går det an å jobbe seg opp til å bli super-rik i Norge?

- Ut fra skattelistene går det åpenbart an. Så må jeg si at det er utrolig vanskelig å definere rikdom, og veien inn på topp 100-lista er enda vanskeligere. Men for hvermannsen er det kanskje viktigere å ha en trygg og god økonomi. For hva som er rikdom for hver enkelt, er opp til en selv, lyder det retorisk/filosofiske svaret til investeringsrådgiver Behnaz Ganji i DNB.

Hun slår fast at de aller fleste i Norge har en grei økonomi.

- For de aller fleste vil det være en god plan å spare jevnt og trutt. Nøkkelen er å tenke langsiktig, holde seg til planen og spre risikoen.

- Dersom du skal la pengene jobbe for deg, med vanlig inntekt som et utgangspunkt, så forutsetter det vel at du har penger til overs?

- Jo, men du trenger ikke være rik for å bli rik. Tradisjonelt har vi ansett eiendom som et smart sted å spare, mens investeringer i fond ikke er like utbredt. Her må jeg peke på en viktig forskjell. Eiendom krever mye kapital med en gang, mens fond er noe du kan bygge opp over tid, sier Ganji til Børsen.

- Dynastier

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski har et litt annet utgangspunkt når hun studerer rikingtopp-lista.

- Riktingtoppen gir et interessant bilde av status per 2019, men ikke minst et interessant bilde over tid. Vi ser at forskjellene øker i Norge, og vi ser en tydelig opphoping av formue i noen familier. I praksis er vi på vei mot noen få familiedynastier. Det er dramatisk for et samfunn når makten konsentreres og forskjellene øker, sier Kaski til Børsen.

- På hvilken måte?

- Med rikdom følger makt og innflytelse. Et eksempel er at debatten om formuesskatt tar mye større plass i Norge enn debatten om andre skatter og fordelende ytelser. Fordi de rikeste har midler til å påvirke, både i kraft av seg selv og gjennom å sponse tenketanker. Det er mulig å få mye større gjennomslag for sine politiske interesser når du har mye penger, mener Kaski.

Født sånn / blitt sånn

SV-toppen er enig i at det går an å bli super-rik i Norge uten å være født i riktig familie.

- (Petter) Stordalen, (Kjell Inge) Røkke og (Gustav) Witzøe er jo eksempler på det. Men også de har dratt, og drar nytte av velferdsstaten. Det være seg barnehager, skoler eller grunnleggende helstetjenster til alle, sier Kaski.

Kaski mener at økt rikingskatt både vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og mer rettferdig:

- Og når vi vet at samfunn med stor ulikhet også kommer dårligere ut på alt mulig fra kriminalitetsstatistikk til oppslutning om felles goder - så er det et mål, i alle fall for SV, å jobbe for å redusere disse ulikhetene, sier Kaski.

Rikingenes rikingpyramide

Et enda dypere dykk inn i topp 100-lista avslører en detalj som kanskje vil overraske noen. Det viser seg nemlig at fordelingen av formue er nesten like skjev blant de 100 rikeste, som i resten av samfunnet.

Halvparten av norske skattebetalere har ikke formue i det hele tatt. De ti prosent rikeste i Norge betaler 92 prosent av all formuesskatt. Og så tetner det til på toppen. For de 1 prosent rikeste betaler 62 prosent av all formuesskatt.

Men også her - blant milliardærene blant oss - er det store forskjeller. For den rikeste promillen (en av tusen) betaler 34 prosent av all formuesskatt.

- Det er en enorm konsentrasjon på toppen. For SV er det ikke noe problem med privat rikdom i seg selv. Spørsmålet er heller hvor stor avstand det skal være mellom toppen og bunnen. En sterkere omfordeling vil være positivt for arbeidslivet, for produksjonen i Norge og dermed norsk økonomi i sin helhet, hevder Kaski.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer