- Tyveri på høylys dag, sa oljefondets leder Nicolai Tangen da han tok et saftig oppgjør med astronomiske topplederlønninger nylig.

- Tyveri er en litt spisset formulering, men det er slik man av og til føler det. Hvis noen har en lønn på flere hundre millioner kroner i et selskap hvor aksjekursen har falt mye, og hvor det ikke er skapt noen verdier, så er jo ikke det godt å se på som aksjonær.

- Det virker kanskje litt grådig?

- Grådighet er en annet, og godt beskrivende ord.

Ser på 150 pakker

Børsen møter Tangen like etter at han har lagt fram oljefondets resultat for 2022.

Det endte som kjent med 1637 tapte milliarder kroner, det største i fondets historie. Forøvrig etterfulgt av det som i øyeblikket er fondets høyeste verdi noen sinne på 13 300 milliarder kroner.

Kampen mot høye topplederlønninger handler om å ivareta oljefondets investeringer, understreker Tangen.

- Det er særlig amerikanske lederlønninger som er veldig høye. Vi har 150 tilfeller hvor amerikanske toppledere tjener mer enn 250 millioner kroner. Dette er lønnspakker vi som aksjonærer ser helt spesifikt på.

Tapte 1637 milliarder kroner

- På hvilken måte?

- Det er ikke bare med nivået å gjøre, men også struktur. Altså hvordan lønna henger sammen med verdiskaping, at det er samkjørt med våre interesser, at det er en langsiktighet.

- Fortalte hva vi mente

Som aksjeeier stemte oljefondet i fjor mot lederlønnspakkene i gigantselskaper som Apple, Coca Cola, IBM og Intel.

- Veldig, veldig lav avkastning

Så kom nyheten om at Apples toppsjef Tim Cook må klare seg med 49 millioner dollar i lønn og kompensasjoner i 2023, etter et lønnskutt på 40 prosent.

- Det er gledelig at vi blir hørt på, sier Tangen og avslører at Apples toppledelse i fjor ble lekset opp av oljefondet.

- Vi stemte mot lederlønna fordi vi mente at strukturen var feil. Det førte til at vi ble invitert inn til et møte med Apples ledelse. Der fortalte vi hva vi mente. Nå ser vi altså at lederlønnspakken er kommet betydelig ned i verdi.

- Du er fornøyd?

- Det er gledelig at vi blir hørt på, at vi blir tatt med inn på et møte og at noen av pakkene blir moderert. Men vi er fortsatt ikke sikre på om strukturen er blitt bedre. Så jeg vet ennå ikke om vi kommer til å stemme for lønnspakken, røper Tangen.

- Denne hendelsen sier noe om oljefondets status også?

- Vi er nok ikke alene. Og vi er ikke noe globalt politi som flyr rundt og skjenner på folk. Men vi sier fra hva vi mener, og vi er en av mange eiere som selskapene hører på.

Trippel cocktail

Da Statens pensjonsfond - utland, som oljefondet egentlig heter, la fram 2022-resultatene i Norges Banks messingforgylte lokaler tirsdag, omtalte Tangen og hans nestleder Trond Grande usikkerheten som enorm.

- Jeg er den største taperen

- Jeg tror det er noe alle kjenner på, sier Grande til Børsen.

Han oppsummerer med en velkjent trippel cocktail:

- Usikkerhet om inflasjon er nå særlig knyttet til Kina, hvor gjenåpning kan drive etterspørselen globalt og dermed inflasjonen enda mer opp. Det er også et spørsmål om sentralbankene er der de skal være, eller må de gjøre flere tiltak. Det kan i så fall bremse økonomien enda mye mer. Dernest er krigen langt fra over. Det betyr økende geopolitisk spenning, noe som påvirker forsyningskjeder, sikkerhetstankegang og mere. Og alt dette vil påvirke de globale selskapene der oljefondet er investert, sier Grande.