Boligpriser

Roper varsko: - En diger ulikhetsmaskin

Ansatte i lavtlønnsyrker har råd til svært få boliger i de store byene, viser beregninger foretatt av SV. Partileder Audun Lysbakken er bekymret over utviklingen.

BEKYMRET: Audun Lysbakken mener at ferske boligberegninger foretatt av SV antyder en skremmende utvikling. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BEKYMRET: Audun Lysbakken mener at ferske boligberegninger foretatt av SV antyder en skremmende utvikling. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Boligmarkedet er i ferd med å bli en diger ulikhetsmaskin, hvor arbeiderklassen kan bli stengt ute av byene hvis utviklingen får fortsette, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagbladets finansnettsted Børsen.

Partilederen reagerer på resultatene av SVs egen versjon av den etablerte sykepleierindeksen, som legges fram av Eiendom Norge og Eiendomsverdi. Sistnevnte måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier med en inntekt rett i overkant av 600 000 kroner, og et studielån på 200 000 kroner, får finansiering til å kjøpe.

BEKYMRET: SV-leder Audun Lysbakken ser urolig på utviklingen i boligmarkedet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
BEKYMRET: SV-leder Audun Lysbakken ser urolig på utviklingen i boligmarkedet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Påstanden er at boligprisene i en by er lave dersom sykepleieren kan kjøpe en høy andel av boligene. Hvis sykepleieren ikke kan kjøpe noen av boligene, er prisene problematisk høye.

Sykepleieryrket regnes som et egnet utgangspunkt fordi inntekten representerer en typisk god norsk inntekt med lave konjunktursvingninger.

SV mener indeksen underspiller utviklingen i markedet, og har i sine beregninger tatt utgangspunkt i yrker som frisører, butikkmedarbeidere, elektrikere, ambulansepersonell og fiskere.

Partiet fant følgende:

  • En enslig frisør kun ville hatt råd til to 21-25 kvadratmeter rom i bofelleskap i Oslo, og en 28 kvadratmeters ettroms i Asker. Resten var for dyrt. Frisøren kunne ikke kjøpt seg et sted å bo i Bærum, Lillestrøm, Nittedal eller Nordre Follo. Frisøren har så vidt råd til én leilighet i Drammen.
  • En fisker hadde råd til én av fire boliger i hele Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark), eller én av fem boliger på Vestlandet (Rogaland, Vestland, og Møre og Romsdal).
  • Et postbud hadde råd til tre prosent av boligene i Trondheim.
  • En butikkmedarbeider hadde råd til to av 100 boliger i Bergen.

- Vil gjøre noe med byene

En vanlig lønnet sykepleier hadde forrige halvår råd til 1,3 prosent av boligene i Oslo, ifølge siste sykepleierindeks. Det var en nedgang fra tre prosent fra i fjor.

For single personer i lavtlønnsyrker er situasjonen altså langt mer krevende.

SV har beregnet gjennomsnittlig årsinntekt basert på SSBs inntektsstatistikk, og legger til grunn at personene ikke har studielån eller annen gjeld. Boligprisene er hentet fra Finn.no en spesifikk dato i august, og gir derfor et øyeblikksbilde basert på prisantydning.

Audun Lysbakken mener tallene antyder en skremmende utvikling.

- Dette sier noe om hva slags forskjeller vi kan få framover. Det er en utvikling som har skutt fart over tid. Hvis det får fortsette, vil det virkelig forsterke forskjells-Norge, og gjøre det nærmest umulig å eie en bolig nær arbeidsplassen for dem som jobber i byene. Flere kan bli permanent utestengt. Da risikerer vi en geografisk forskyving i arbeiderklasseyrkene, og det vil gjøre noe med byene som jeg mener det er viktig å unngå, sier Lysbakken.

Han legger til:

- Jo villere prisgaloppen blir, jo vanskeligere blir det å få tak i inngangsbilletten til markedet.

Økning i leietakere

Boligprisene har de siste åra økt langt mer enn inntektsnivået i Norge. Likevel er en stor andel av befolkningen inne på boligmarkedet, sammenliknet med i andre land.

Mer enn åtte av ti bor ifølge SSB i en bolig som eies av én eller flere i husholdningen. Det er uttalt politikk å opprettholde og styrke denne eierlinja.

Andelen leietakere har imidlertid økt med ett prosentpoeng siden 2015. Det tilsvarer om lag 90 000 flere leietakere på seks år. Andelen boligeiere har sunket tilsvarende.

Andelen boligeiere ser ut til å ha nådd taket, ifølge Forbrukerrådet, som i verste konsekvens frykter mangel på kvalifisert arbeidskraft innen kritiske samfunnsfunksjoner der prisene er høyest.

GODE TALL: Oljefondssjef Nicolai Tangen kunne presentere gode resultater for fondet den siste tida, men kom samtidig med en advarsel. Video: NTB Vis mer

- Hva mener du må gjøres for å unngå den utviklingen du skisserer?

Først vil SV-lederen at det skal oppnevnes en boligminister, og utarbeides en nasjonal boligplan, der staten tar ansvar for at det bygges nok og riktige boliger. SV vil også fjerne skattefordeler for boligeiere, skattlegge eiendom hardere, og utvikle en såkalt tredje boligsektor - et statlig tilbud med rimeligere eie- og leieboliger.

- Vi vil ha en løsning med redusert skatt på inntekt, og en nasjonal skattlegging av eiendom, som gjør at de med vanlige inntekter kommer positivt ut. Det vil også dempe prisveksten, hevder Lysbakken.

- Dere har fått kritikk for å fokusere mye på skattlegging av boliger, og lite på utbygging?

- Vi må gjøre begge deler. Det er naivt å tro at du bare kan bygge deg ut av dette problemet. En viktig grunn til prispresset er at det er mer attraktivt å investere i eiendom enn i næringsvirksomhet. Det blåser opp prisene for alle, sier partilederen.

Flere unge førstegangskjøpere

Boligprisene steg nesten ni prosent på landsbasis i 2020, ifølge meglerbransjens statistikk. Veksten fortsatte inn i 2021. Pilene pekte nedover i sommermånedene, før Eiendom Norge før helga kunne melde om en oppgang på 1,9 prosent i august.

Det er ventet at veksten vil avta utover høsten, når Norges Bank oppjusterer styringsrenta.

Prisøkningen til tross har andelen unge som kjøper sin første bolig uten medeiere vært økende de siste åra. Eksperter har knyttet utviklingen til lave renter, høy vekst i inntekt og at flere får hjelp av foreldre.

Også i pandemiåret 2020 økte antall førstegangskjøpere, ifølge en rapport utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse for Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Ambita. Rapporten påpeker at «dersom den høye prisveksten vedvarer, vil det bidra til å redusere mulighetene for de unge i boligmarkedet».

En tilhørende rapport viser at en økende andel, særlig i Oslo og andre byer med høye boligpriser, nå kjøper sin første bolig sammen med noen.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer