Roper varsku: Næringen kan forvitre

Den norske ferjedriften skal elektrifiseres, men norske verft bygger stadig færre av ferjene.

EL-FERGE: Bilferjen MF «Festøya» fra Norled, trafikkerer ruten Solavågen - Festøya i Møre og Romsdal. Ferjen har dieslelektrisk hybriddrift. Foto: Halvard Alvik / NTB
EL-FERGE: Bilferjen MF «Festøya» fra Norled, trafikkerer ruten Solavågen - Festøya i Møre og Romsdal. Ferjen har dieslelektrisk hybriddrift. Foto: Halvard Alvik / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Det er like før båten legger fra kai, uten at vi er om bord.

Trond Markussen, president i NITO, Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med bachelorgrad, mastergrad eller enda høyere utdanning, bruker naturlig nok maritime uttrykk når han beskriver en utvikling han ikke ønsker innenfor den norske verftsindustrien.

- Varsku!

For to uker siden la regjeringen fram sin klimamelding. I meldinga ligger det klare forventninger om at ferjeparken skal elektrifiseres.

«I planen blir det også varslet lav- og nullutslippskriterium fra 2023 der det ligger til rette for det, for nye ferjeanbud og noe seinere for nye hurtigbåtanbud», heter det i meldinga.

Det poengteres flere ganger at man skal elektrifisere ferjeparken. Da må man ha med den norske verftsindustrien, sier NITO og Fellesforbundet.

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, sier det på følgende måte:

- Vi roper varsku. Stopp å sponse utenlandske verft!

Byggebrems i Norge

Bakgrunnen for nødropet er en kartlegging Fellesforbundet har gjort sammen med Norsk Industri.

Der kommer det fram at stadig færre av ferjene som bestilles inn til den norske ferjetrafikken bygges i Norge. Fire av ti ferjer bygges nå i Norge.

En av ti av de andre ferjene bygges innenfor EØS, mens resten bygges utenfor Europa.

Tallene sier også noe om utviklingen, for fram mot 2014 ble 83 prosent av ferjene bygget i Norge.

- Dette er ikke en satsing på maritim industri, dette er en nedbygging, sier Eggum, og fortsetter.

- Hva kan vi gjøre for at offentlig støtte skal bidra til sårt tiltrengt aktivitet her hjemme i Norge?

Tre krav

Sammen med NITO kommer derfor Fellesforbundet med tre klare krav til regjeringen for å hjelpe norsk verftsindustri.

1. Det bør etableres en ekspertenhet med høy kompetanse på offentlige anbud, som kommunale og fylkeskommunale innkjøpere kan lene seg på.

2. Regjeringen bør utrede hvilket handlingsrom Norge har, ikke minst overfor land utenfor EØS.

3. Norsk industris styrke må vektlegges i utformingen av anbud og tildelingen av oppdrag. Kriterier for arbeidsvilkår og HMS må være en del av anbudet.

- Her er Norge soleklart foran alle andre. Ordnede lønns- og arbeidsvilkår og HMS kan være en del av anbudsvilkårene, men det er det ikke i dag. Det kan være en grunn til at det ikke er det, men her har Stortinget en egen mulighet til å tilrettelegge for maritim sektor. De kan bruke kriteriene til å oppdra fylkeskommune og kommuner når de skal gjøre sine innkjøp.

- Det handler om å bruke norske verft. Ikke forfordele dem, men stille krav, de strengeste, tøffeste kravene. Det vil vi kunne leve med, sier Eggum.

- Kompetansen forsvinner

NITO sier det ligger en forventning om at norske penger skal komme norsk næringsliv til gode, og maner regjeringen til å bruke det handlingsrommet de har.

- Vi må stille krav. Vi må ha krav til både utstyr, HMS, og krav til lærlinger. Det er ting vi må tydeliggjøre slik at vi bruker EØS-reglene for det de er verdt, og ser om det er en mulighet for å posisjonere norsk verftsindustri, sier Markussen.

- Det vi mister nå får vi ikke tilbake. Legger vi ned og permitterer så kan vi ikke bare starte opp igjen. Dette er ikke hyllevare, det er ferskvare.

Eggum sier det enda klarere:

- Dersom vi ikke skjønner at det er tidskritisk, da forsvinner næringen på sikt. Kompetansen forsvinner. Kompetansen er ikke noe du kan slå av og på, den blir bedre jo mer du bruker den.

- Sponser utlandet

Det er frykten for at arbeidsplasser skal forsvinne, og verftsnæringen havne på etterskudd for alvor som gjør at NITO og Fellesforbundet nå går ut med et felles utspill:

«Nå går de alle fleste slike oppdrag til utlandet. Satt på spissen sponser vi fagmiljøene i andre land slik at de blir enda flinkere på grønn skipsfart, mens vi her hjemme mister kompetansen».

De to organisasjonen er redd for at næringen vil forvitre dersom ikke politikerne hjelper dem.

- Det skjedde noe i 2015. Da begynte man å flytte virksomheten ut. En del bygging har blitt flyttet ut, men norske underleverandører har vært med, sier Markussen, som peker på at det blir bygget i Polen, Tyrkia og en del i Asia.

- Nå prøver disse andre nasjonene å være selvberga. Først så mister vi verftene, så mister vi underleverandører. Det går i feil retning.

- Det er tidskritisk og viktig at storting og regjering skjønner at dette er alvor, sier Eggum.

- Må jobbe hardere

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier til Børsen at man ser en verdiskapning i grønn, maritim sektor som er høyere enn mange andre bransjer.

- Men vi må hele tiden jobbe hardere for å få en større andel av denne verdiskapningen til å bli her i Norge. I likhet med NITO og Fellesforbundet ser jeg en del utfordringer her, og nettopp derfor har jeg tatt initiativ til et nytt prosjekt som skal se på hvordan vi kan øke eksportpotensial i norsk, grønn, maritim teknologi. Inklusive en styrking av det norske hjemmemarkedet, sier Rotevatn.

Han peker på at regjeringen satser sterkt på grønn skipsfart nettopp fordi dette markedet er et stort potensial for norsk industri, teknologi og arbeidsplasser.

- Og vi har gått foran. Det er for eksempel det norske markedet for elektrifisering av ferjesektoren som gjorde at Corvus Energy etablerte en batterifabrikk i Bergen. Men vi må hele tiden jobbe for å få til mer verdiskaping i Norge, det er jeg helt enig i, sier Rotevatn.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer