Russland

Russisk skip: - Fryktet arrestasjon

Da det russiske, sanksjonerte konteinerfartøyet «S. Kuznetsov» fikk problemer utenfor norskekysten, dro det norske selskapet Borg Maritime ut for å slepe. Så startet problemene.

UKE PÅ SLEP: I nesten ei uke måtte den norske slepebåten dra rundt på S. Kuznetsov. På grunn av økonomiske utfordringer tok det lang tid før betalingen kom på konto. Foto: Privat
UKE PÅ SLEP: I nesten ei uke måtte den norske slepebåten dra rundt på S. Kuznetsov. På grunn av økonomiske utfordringer tok det lang tid før betalingen kom på konto. Foto: Privat Vis mer
Publisert

Det russiske skipet fikk problemer torsdag forrige uke, og Borg Parat ble bedt om å slepe båten. Men sanksjoner og økonomi skapte problemer, og i nesten ei uke var slepebåten og det russiske fraktskipet på tur sammen.

- Det er bekymringsfullt om vi skal begynne å ta hensyn til den økonomiske sikkerheten før vi kan bistå i en nødssituasjon. Vi har en langstrakt kyst. Dette bør oppklares høyere opp i systemet, sier Lars Jensen, daglig leder i Borg Maritime og skipper på slepebåten «Borg Parat».

Det var torsdag kveld at Jensen fikk forespørselen fra Kystverket om å bistå. «S. Kuznetsov» hadde fått motorstopp og begynte å drive.

Omfattende skader

«Borg Parat» satte kursen utover fra Nord-Troms. I mellomtida ba mannskapet på det russiske fartøyet om å få løse problemene selv - uten hjelp.

- Vi ankommer i titida på morgenen, kobler slep og tar dem med ut til havs. Samtidig fortsatte forhandlinger av avtaler og økonomiske avklaringer.

ETTERLYSER RETNINGSLINJER: Daglig leder i Borg Maritime og skipper på Borg Parat, Lars Jensen, ønsker at problemstillingen blir løftet høyere opp. Foto: Privat
ETTERLYSER RETNINGSLINJER: Daglig leder i Borg Maritime og skipper på Borg Parat, Lars Jensen, ønsker at problemstillingen blir løftet høyere opp. Foto: Privat Vis mer

Fordi det ble helg ville det ta tid å få betalingen for jobben overført. I tillegg konkluderer russerne lørdag med at skadene var for omfattende til at de kunne repareres til sjøs, ifølge Jensen. De ønsket derfor å bli slept til Russland.

På grunn av været ønsket imidlertid Jensen å ta med fartøyet inn i en norsk fjord, i påvente av en slepebåt fra Russland. Men ifølge skipperen ønsket ikke rederiet å gå inn i norsk farvann, da de fryktet ytterligere konsekvenser.

- De fryktet arrestasjon av båten eller økonomiske konsekvenser. Rederiet og skipperen var bekymret for hva som ville skje i norsk farvann. Vi måtte bruke mye ressurser på å roe mannskapet. Vi sa til dem at så lenge det økonomiske gikk i orden, ville det gå bra, sier han og fortsetter:

- Det ble noen forhandlinger mellom UD, Kystverket og oss. Det ble løst på en diplomatisk måte uten konflikt, sier Jensen.

- Lovløst

Til tross for at situasjonen ordnet seg etter hvert, etterlyser skipperen tydeligere retningslinjer for slike situasjoner. Russiske fartøy lever i en lovløs verden, mener Jensen, fordi det er ingen internasjonale systemer som kan slå ned på dem til sjøs. Så snart de beveger seg innenfor landegrenser blir derimot situasjonen en annen.

- Med mindre det settes en sikkerhet for økonomisk kompensasjon for oss private aktører, kan det bli vanskelig å få ressurser til å stille opp. Slik det er i dag, er det veldig utfordrende.

- Det ligger fremst i pannebrasken vår å redde liv - og å være først ute når ulykka skjer. Da blir det feil å være bekymret for det økonomiske. Vi må finne en løsning på det, legger han til.

- Ville sendt dårlig signal

Jensen var klar over de potensielle utfordringene ved å ta på seg et oppdrag for et russisk rederi, da fartøyene er sanksjonerte. Samtidig mener han at det kan være med på å heve terskelen for å si ja, og at det kan gå utover beredskapen.

- I tillegg satt det lenger inne for dem å be om hjelp. Å vente til siste liten er den største faren vi har, fordi ressursene er spredt.

Onsdag ettermiddag løste situasjonen seg, og skipet ble hentet av en russisk slepebåt.

- Vi levde i usikkerhet fram til da, sier Jensen.

For å kunne dra inn i norsk farvann fikk fartøyet dispensasjon fra UD. Det ble ifølge Jensen ordnet på kort tid.

- Alternativet ville vært å ta fartøyet inn til havn, sanksjonene ville slått til, diplomater hadde blitt involvert og det hadde blitt mye trøbbel. I verste fall hadde vi fått et spøkelsesskip i Honningsvåg i lang tid. Det ville sendt ut et dårlig signal til naboene i øst.

Unntak for sanksjoner

Avdelingsdirektør i Kystverket, Arve Dimmen, påpeker at det generelt ikke er uvanlig at man holder igjen med å be om hjelp.

- Det kan være ulike årsaker til det. Det er klart at en ønsker å klare seg selv så lenge som mulig, så vi ser at terskelen er litt høy. Om situasjonen med sanksjonsregelverket har påvirket dette, er vanskelig å si.

Dimmen understreker at dersom Kystverket oppfatter at situasjonen krever intervensjon, så vil eventuelle kontrakt- eller finansieringsproblemer ikke stå i veien. Det er også unntak for sanksjoner når det kommer til nødssituasjoner.

- Dersom det er fare for liv eller grunnstøting, har vi myndighet til å aksjonere. Vi har planer for håndtering av den type hendelser, sier han.

Dagbladet har forsøkt å få en kommentar fra UD og det russiske rederiet, men forespørslene er ikke besvart.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer