Ettersom de vestlige sanksjonene mot Russland i kjølvannet av invasjonen av Ukraina har blitt stadig hardere, er det Kina som står fram som en stadig viktigere økonomisk samarbeidspartner for russerne.
Det kinesiske lederskapet har så langt uttalt seg skeptiske til de kraftige sanksjonene, og har ikke offisielt gitt noen signaler om at de vil skalere ned sitt økonomiske samarbeid med Vladimir Putins regime.
Legger prosjekt på is
Ting kan likevel tyde på at også kineserne tar forholdsregler og til en viss grad begrenser samarbeidet med Russland.
For ifølge nyhetsbyrået Reuters har det statlig kinesiske selskapet Sinopec Group lagt samtaler om en stor petrokjemisk investering på is. Det samme gjelder for en satsing på gassmarkedsføring i Russland.
Det skal blant annet dreie seg om en investering på opp mot 500 millioner dollar i en ny fabrikk som Russlands største petrokjemiske produsent, Sibur, står bak.
Selskapet framstiller kjemiske produkter av råolje og naturgass.
Der skal det kinesiske selskapet ha fått kalde føtter da de innså at minoritetsaksjonær og styremedlem, Gennadij Timtsjenko, hadde blitt sanksjonert av Vesten.
Årsaken skal være at de kinesiske myndighetene har oppfordret til forsiktighet som følge av de kraftige internasjonale sanksjonene.
Strammer grepet om Putins gull
Maner til varsomhet
Kineserne har hardnakket hevdet at de vil vedlikeholde et normalt økonomisk forhold til Russland. Likevel foregår det et spill bak scenen, der kinesiske myndigheter maner selskaper til varsomhet for å ikke komme på kant med sanksjonene.
Tidligere denne måneden skal det kinesiske utenriksdepartementet ha innkalt ledere fra tre energiselskaper for å gå gjennom deres koblinger til russiske partnere, samt lokale operasjoner i Russland.
Ifølge en av Reuters kilder skal departementet har oppfordret til å ikke ta noen forhastede beslutninger om kjøp av russiske eiendeler.
- Selskaper vil følge Beijings utenrikspolitikk i denne krisa til punkt og prikke. Det er overhodet ikke noe rom for at selskaper tar egne initiativer med tanke på nye investeringer, sier en leder i et statlig oljeselskap.
Slik vinner Xi på krigen
Begrenset hjelpevilje
Rett før OL møttes Kinas leder Xi Jinping og Vladimir Putin i Beijing, der de sa at deres vennskap «kjenner ingen grenser».
Likevel kan det virke som man fra kinesernes side har nådd en grense nå. På tross av at de har nektet å fordømme krigen, er det stadig flere ting som tyder på at Kinas evne eller vilje til å hjelpe Russland er begrenset.
- Kina lar rubelen falle i verdi.
- Kina sitter på deler av Russlands utenlandsreserver, men forholder seg tause.
- Kina holder tilbake viktige flydeler som Russland kan trenge.
- De har i likhet med vestlige aktører fryst investeringer i russisk infrastruktur.
- Vi vet ikke eksakt hva som skjer i forholdet mellom Kina og Russland, men det kan virke som om de kinesiske lederne har fått bange anelser etter hvert som krigen har trukket i langdrag, sa forfatter og Kina-ekspert Torbjørn Færøvik, til Børsen tidligere denne uka.
Det er også verdt å merke seg at Kina er langt mer avhengig av økonomisk samarbeid med resten av verden, enn de er med Russland.
- Store interesser i Ukraina
- Nesten ingen eksport
Nesten 20 prosent av Kinas eksport går til USA, og like mye til EU, mens bare to prosent av kinesisk eksport går til Russland.
- Det er ingenting. Økonomisk sett er Russland uvesentlig for Kina, sa Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets tidligere denne måneden.
Et annet eksempel på at kineserne er stadig mer forsiktige i sin omgang med Russland er at Beijing-baserte Asian Infrastructure Investment Bank har bestemt seg for å ikke utstede nye lån eller gjøre nye investeringer i Russland.
«Under disse omstendighetene, og i bankens beste interesse, har ledelsen besluttet at alle aktiviteter knyttet til Russland og Hviterussland settes på vent og under vurdering», heter det i en uttalelse fra banken.
