Russland peker Nato

Flere eksperter mener Russland står bak de enorme gasslekkasjene i Østersjøen, mens Russland setter spørsmålstegn ved Natos aktiviteter i området.

BOBLER: Det danske forsvaret har publisert det første bildet som viser gassboblene fra lekkasjene i rørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen utenfor Bornholm. Vis mer
Publisert

De siste dagene har det lekket store mengder gass fra rørledningene Nord Stream 1 og 2, som går mellom Russland og Tyskland via Østersjøen.

Tirsdag ble det meldt om gassbobler på opp til 100 meter diameter som nådde overflaten i Østersjøen utenfor den danske øya Bornholm.

Hva som har skjedd med de to ledningene er foreløpig usikkert, men flere europeiske statsledere mistenker sabotasje. De aller fleste er forsiktige med å peke finger mot noen, men enkelte mener det er Russland som står bak.

I russiske medier tegnes imidlertid et helt annet bilde, der Nato og Vesten framstilles som mulige sabotører.

«Ekstremt underlig »

Russlands president Vladimir Putin utelukker heller ikke sabotasje på de to gassrørledningene fra Russland, men i russiske medier framstår det nærmest umulig at det kan være Russland som står bak sabotasjen. Årsaken er at hele det russiske samfunnet, ifølge det statskontrollerte russiske nyhetsbyrået Ria, «rettet øynene mot folkeavstemningene i de okkuperte områdene i Ukraina», som foregikk omtrent samtidig som tirsdagens gasslekkasjer.

I stedet rettes fokuset mot Nato og Vesten, som ifølge nyhetsbyrået «tilfeldigvis» har oppholdt seg på lekkasjestedet ved flere anledninger de siste åra.

- For halvannet år siden, i april 2021, gjennomførte Nato-land marineøvelser i Baltikum, der krigsskip fra den polske marinen spilte en viktig rolle. Av ukjente årsaker fant øvelsen sted i umiddelbar nærhet til der utleggingsskipet Fortuna ferdigstilte sin rørledningskonstruksjonen av Nord Stream 2-røret. De polske skipene og flyene så ut til å ikke ha noen annen hensikt enn å sirkulere rundt det fredelige utleggingsskipet, skriver Ria.

- Ved en annen «tilfeldighet» startet den aktive fasen av byggingen av gassrørledningen Baltic Pipe, en naturgassrørledning mellom Norge og Polen, nesten umiddelbart etter at Nato-øvelsene var gjennomført, påpeker nyhetsbyrået videre. De omtaler det som bemerkelsesferdig at byggingen startet så kort tid etter øvelsen i Østersjøen.

USA skal i tillegg, ifølge Russland, ha økt tilstedeværelsen sin rundt Bornholm den siste måneden - både i lufta og på sjøen. Også dette hevdes å være «ekstremt underlig.»

VOLDSOMT: Tirsdag ble det meldt om gassbobler på opp til 100 meter diameter som nådde overflaten i Østersjøen utenfor den danske øya Bornholm. Foto: AP / NTB
VOLDSOMT: Tirsdag ble det meldt om gassbobler på opp til 100 meter diameter som nådde overflaten i Østersjøen utenfor den danske øya Bornholm. Foto: AP / NTB Vis mer

- Sprengt med bomber

En rekke europeiske land skal i juni ha blitt advart av CIA om at gassrørledningene, som frakter naturgass fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen, kunne bli gjenstand for angrep.

Militærforsker ved det danske Forsvarsakademiet, Kenneth Øhlenschlæger Buhl, mener hullene i gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 skyldes bomber.

- Redskapene finnes, og er utviklet på forhånd. For å kunne sabotere denne typen rør er det mest opplagte valget å sprenge det i lufta, sier han til danske BT, og forklarer at de trolig har kommet til ledningen med undervannsdroner.

Øhlenschlæger Buhl, som er blant dem som peker ut Russland og Putin, utelukker ikke at de påståtte bombene kan ha ligget ved gassrørledningene lenge.

Sjeføkonom i Heimstad, eiendomsselskapet til den norske rikingen Ivar Tollfesen, danske Andreas Steno Larsen, tror også Russland står bak. Dersom det viser deg å stemme, mener han at det vil anses som en de facto aggresjon mot Norge.

«Dette er en alvorlig eskalering. Jeg har sannsynligvis aldri vært så bekymret for geopolitikk noen gang i mitt voksne liv», skriver sjeføkonomen på Twitter.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer