Astronomisk skatteregning på vent

Sanner advarer: Konkurser i vente

Finansminister Jan Tore Sanner (H) er ikke i tvil. Varsler at vi må være forberedt på flere konkurser etter coronapandemien.

NATURLIG: Utsatt skatteregning driver konkurstallene ned. Finansminister Jan Tore Sanner (H) mener det er helt naturlig at det blir flere konkurser på andre siden av coronapandemien. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
NATURLIG: Utsatt skatteregning driver konkurstallene ned. Finansminister Jan Tore Sanner (H) mener det er helt naturlig at det blir flere konkurser på andre siden av coronapandemien. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert

Sanner har ikke noe problem med å forsvare ordningen som gjør at norske bedrifter kan søke om utsatt innbetaling av skatt og avgifter, men innrømmer at ordningen kan gi en saftig bakrus.

Børsen meldte denne uka at Skatteetaten har innvilget coronabegrunnede søknader om utsettelse til en samlet sum av 5 milliarder kroner.

Samtidig som skatteregninga bygger seg opp, er antall konkursbegjæringer i regi av den samme etaten mer enn halvert under pandemien.

Inkassotopp Christian Aandalen, partner i Fair Group, advarer mot det som kan komme. Han sier til Børsen at tallene bærer bud om en udetonert konkursbombe.

Ment som hjelp

Finansminister Jan Tore Sanner formulerer seg mer forsiktig, men er likevel ikke til å misforstå:

- Vi må regne med at det vil kunne bli konkurser framover. I fjor var det færre enn vanlig. Det er ikke urimelig å anta at etter en krise som denne, så vil det kunne bli flere konkurser, sier Sanner til Børsen.

Ulike smitteverntiltak treffer enkelte bransjer knallhardt. Den registrerte ledigheten er nå på 7,1 prosent, etter en økning på 8100 arbeidssøkende i januar, ifølge de siste tallene fra Nav.

I NHOs medlemsbarometer fra samme måned, sier 15 prosent av bedriftene at de planlegger oppsigelse i tida framover. Blant NHOs medlemsbedrifter med færre enn ti ansatte, sier to av ti at det er en reell fare for å gå konkurs på grunn av coronapandemien.

Sanner understreker at støtteordninger til norsk næringsliv handler om å hjelpe ellers levedyktige bedrifter gjennom coronakrisa.

ET SKREKKSCENARIO: Dette er statsminister Erna Solbergs tre scenarier rundt håndteringen av coronapandemien. Video: Regjeringen Vis mer

- Skatter og avgifter skal betales. Målet med ordningen med å kunne søke om utsettelse, er å sikre at de som er levedyktige kommer gjennom krisa, og faktisk får muligheten til å betale sine skatter og avgifter, sier Sanner.

- Egnet virkemiddel

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark sa denne uka til Børsen at 3554 selskaper ble begjært konkurs av Skatteetaten fra april og ut året i 2019, mot 1431 selskaper i samme periode i 2020.

- Det kan ha bidratt til nedgangen i konkursbegjæringer, sier hun.

Inkassotopp Aandalen bemerker at denne nedgangen ikke gjenspeiles i de faktiske konkursene i samme periode - og frykter derfor at det ligger en skjult konkursbombe blant selskapene som har fått utsatt sine regninger til staten.

- Gir vi kunstig åndedrett til bedrifter som under normale omstendigheter ville gått konkurs, Sanner?

- De fleste betaler heldigvis skatter og avgifter som de skal. Noen har benyttet seg av ordningen med at du kan søke om utsettelse. Det mener jeg er et egnet virkemiddel, og vi ser at mange andre land har tilsvarende ordninger, svarer finansministeren.

- Og når de så begynner å betale tilbake, kan de gjøre det over en seksmåneders periode, tilføyer han.

Vil senke støttetaket

Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV, er tilhenger av at coronarammede bedrifter kan få søke om utsettelse på skatt og avgifter.

- Så må vi ta inn over oss at det er en risiko for at vi holder noen bedrifter kunstig i live på denne måten. Men muligheten til å få utsatt skatt og avgifter er et treffsikkert virkemiddel for mange små og mellomstore bedrifter, blant annet innen serveringsbransjen, som ikke blir fanget godt nok opp av de øvrige støtteordningene, sier hun til Børsen.

Kaski vil heller stramme inn coronaordningene et helt annet sted:

- For de statlige kompensasjonsordningene vil det være riktig å senke taket til 10 millioner kroner per foretak. På den måten kan vi hindre at de store og kapitalsterke får for mye penger. Så får vi heller målrette tiltak bedre mot små og mellomstore bedrifter, sier Kaski.

- Sanner hevder at SV var med på å få opp dette taket du nå tar til orde for å senke?

- Ja, han sa det i spørretimen i Stortinget denne uka. Og det er feil. Taket ble hevet som følge av forhandlinger mellom regjeringspartiene og Frp. Dersom regjeringa virkelig ønsker å senke taket, kan de få flertall for det ved å snakke med Arbeiderpartiet og SV, sier Kaski.

Målrettede ordninger

Bedrifter som har fått innvilget utsettelse på skatt og avgifter, får et halvt år på seg til å betale regningene når ordningen med utsettelse opphører 1. juni. Det kan være for snaut, mener Kaski.

- Vi må se på om tilbakebetaling over et halvt år er tilstrekkelig. For noen bransjer - mange går jo godt og andre vil raskt hente seg inn - så er det sikkert greit. Men det er også bransjer som vil slite lenge etter pandemien og smitteverntiltakene.

- Dersom advarselen om at det kan komme en bølge av konkurser slår til, risikerer vi ikke da også ringvirkninger som kan ramme andre og ellers levedyktige bedrifter?

- Det kan ikke utelukkes. Og derfor trenger vi en plan for gjenåpningen av samfunnet. Krisa har vart lenger enn det vi planla for i fjor vår. Men i løpet av denne tida har vi ikke behandlet den langsiktige økonomiske politikken. Når samfunnet gjenåpner, vil det være ulikt hvor raskt ulike bransjer og bedrifter kommer tilbake til normalen. Men dette har vi ikke tatt inn over oss, mener Kaski.

Hun sier at det derfor vil være behov for målrettede støtteordninger i lang tid også etter pandemien.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer