Torsdag la pensjonsutvalget fram sine forslag til endring i pensjonssystemet. Det går i korte trekk ut på en jevnlig og automatisk justering av aldersgrensene for pensjon i takt med økt levealder.

Utvalget foreslår å øke grensene gradvis med om lag ett år hvert tiende år, noe som betyr at de som blir født i dag kan måtte stå i jobb til de er 72.

- Sliterne taper

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika-gruppen, trekker linjene litt bakover når han skal kommentere forslaget.

- Med den forrige pensjonsreformen vi fikk så var det en del bussjåfører som egentlig tapte ganske mye. Bussjåfører lever ikke så lenge, og du har mange sliteryrker der man har litt usunne vaner og også dør tidlig, sier Andreassen, og fortsetter:

- Hver gang du trekker opp aldersgrensene på pensjon, så får de stadig mindre ut av pensjonssystemet som de vitterlig har betalt inn til hele livet.

Motsatsen, sier Andreassen, er «vi akademikere som jobber, spiser salater og er hysteriske på kolesterolet».

- Vi lever stadig lenger og får stadig mer ut av systemet.

Han mener at en stor utfordring er at mange på sosialistisk side av politikken vil at det private skal holde seg unna eldretjenestene, og at nettopp eldreomsorgen er et offentlig ansvar.