Sjokkbyks:

Sender «all» olje til Asia

Nesten 90 prosent av russisk råoljeeksport til sjøs går nå til Asia.

SER MOT ØST: EUs forbud mot import av russisk råolje til sjøs trådte i kraft 5. desember. Dermed er den russiske eksporten omdirigert østover. Foto: Alexei Druzhinin / AP / NTB
SER MOT ØST: EUs forbud mot import av russisk råolje til sjøs trådte i kraft 5. desember. Dermed er den russiske eksporten omdirigert østover. Foto: Alexei Druzhinin / AP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Etter at EU og G7 nylig banket igjennom et importforbud på russisk sjøbåren olje, er nesten all Europa-eksport stanset med unntak av små forsendelser til Bulgaria.

EU, som tidligere var Russlands viktigste oljeimportør, tok imot cirka halvparten av landets oljeforsyninger før Ukraina-invasjonen.

Skjøt fart

Den russiske råoljen som ikke lenger går til Europa, blir nå i stedet sendt til Asia.

Russlands Asia-eksport økte til mer enn 3 millioner fat per dag i forrige uke. Det utgjorde 89 prosent av all sjøbåren råolje eksportert fra Russland den uka, ifølge Bloomberg.

- Mye blir omdirigert til Asia. Noe har man dokumentert og noe er ukjente mottakere, som man antar vil gå spesielt til India, sier energianalytiker i Nordea, Thina Saltvedt, til Børsen.

Mer enn halvparten av skipene med russisk råolje på vei til Suezkanalen er ikke merket med en endelig destinasjon, skriver Bloomberg.

Det kan, ifølge Saltvedt, skyldes at de foreløpig ikke har en kjøper i andre enden, og ser om det dukker opp en underveis.

Inntil videre fortsetter oljeinntektene å strømme inn til Russland som før, ifølge analytikeren.

- Jeg vil jo tro at de blir noe mindre. Vi har sett at prisene til Asia har vært lavere enn markedsprisen. Og det er tenkelig at det vil være slik, også framover.

Nesten all olje til Asia

Kina, India og Tyrkia har posisjonert seg som de ivrigste kjøperne av den russiske oljen som nå sendes andre steder.

Forsendelsene hit, sammen med annen russisk olje med ukjent destinasjon, bykset til 2,74 millioner fat per dag i snitt - i de fire ukene fram til 9. desember.

Det er mer enn fire ganger så høye volumer som Russland sendte i de fire ukene før krigen i Ukraina, skriver Bloomberg.

Ifølge Saltvedt kan det hende at inntektene på disse forsendelsene har gått noe ned.

- Sannsynligvis kan Kina, Tyrkia og India presse prisene noe lavere, sier Saltvedt.

Hun viser imidlertid til at Russlands skatteinntekter på råoljen gikk noe opp før importforbudet.

Skatteinntektene økte med 21 millioner dollar til 143 millioner dollar i løpet av de sju dagene fram til 9. desember, mens gjennomsnittsinntekten på fire uker steg med 6 millioner dollar til 123 millioner dollar.

Pristak

Parallelt med importforbudet av olje til sjøs, ble det innført et pristak på eksport av russisk olje. Pristaket innebærer at vestlige tjenester knyttet til transport av russisk olje til sjøs, som forsikring, finansiering og teknisk assistanse, forbys hvis oljen selges for mer enn 60 dollar pr. fat.

Saltvedt sier det blir spennende å se hvordan land som Kina og India vil finne en løsning på dette.

- 19. januar er siste leveringstidspunktet for at forsikringene skal gjelde. Så nå må de finne andre selskaper som forsikrer.

- Man kan ikke sende skipene uten forsikring.

- Tåpelig

Målet med pristaket er å redusere Russlands inntekter samtidig som oljeleveransene til verdensmarkedet fortsetter.

Kreml har rast mot pristaket, og president Vladimir Putin kaller det «tåpelig».

- Vi vil vurdere en mulig reduksjon i produksjonen om nødvendig, advarte Putin fredag.

Mandag ettermiddag uttaler Kreml-talsperson Dmitrij Peskov at Putin innen noen få dager vil utstede en ordre som skal representere Russlands svar på Vestens beslutning om å innføre et pristak på russisk olje.

- Det man spekulerer på, man lager ulike scenarioer, er at de reduserer eller stopper sendinger til Europa, spesielt gjennom rørledninger. For de har sagt at de nekter å ha noe gjøre med dem som er med på pristakssamarbeidet, sier Saltvedt.

- Men dette er jo ikke noe trussel egentlig, sier hun, og viser til at både USA og Storbritannia har sagt at de ikke kjøper mer, mens land som Tyskland og Polen har innstilt seg på å ikke kjøpe mer olje fra Russland fra 1. januar.

Et slikt grep vil imidlertid være en utfordring for land som Slovakia, Ungarn og Tsjekkia, som ikke har havn.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer