Ukraina-krigen:

- Setter ham i en vanskelig situasjon

Eksperter mener dette grepet kan knekke Putin.

NÅDESTØTET: Russlands president Vladimir Putin har sidestilt EUs foreslåtte olje-sanksjoner med å begå «økonomisk selvmord». Foto: Mikhail Metzel / Sputnik / Kremlin Pool Photo via AP / NTB
NÅDESTØTET: Russlands president Vladimir Putin har sidestilt EUs foreslåtte olje-sanksjoner med å begå «økonomisk selvmord». Foto: Mikhail Metzel / Sputnik / Kremlin Pool Photo via AP / NTB Vis mer
Publisert

Sanksjonene har regnet over Vladimir Putin og hans regime etter at Russland invaderte Ukraina i februar.

Ifølge Bloomberg er det ingen andre land i verden som er underlagt flere sanksjoner enn Russland akkurat nå.

Men takket være stigende priser på landets olje- og gasseksport, har Putin og hans kompanjonger klart å holde landets økonomi flytende, og rubelen oppe i verdi.

- Vil ikke stoppe Putin

Selv om økonomer har spådd at Russland er på vei inn i sin verste økonomiske periode siden 1994, mener flere at sanksjonene ikke viser stor kortvarig effekt. Ifølge tall fra Russlands statlige statistikkbyrå Rosstat onsdag, endte den økonomiske veksten i landet på 3,5 prosent i første kvartal.

Én faktor kan bli avgjørende for krigens videre utvikling.

Foreløpig har russisk olje til Europa ikke vært underlagt sanksjoner, selv om det blir heftig diskutert i EU. Et slikt forbud, kombinert med militær hjelp fra Vesten til Ukraina, vil være det som virkelig setter press på Putin, ifølge flere Bloomberg har snakket med.

- Sanksjoner alene vil ikke stoppe Putins krig, men sanksjoner - kombinert med et militært press, setter ham i en vanskelig situasjon, sier den amerikanske diplomaten, Daniel Fried, til Bloomberg.

«POSITIVE» SANKSJONER: Utenrikskommentator i Dagbladet, Morten Strand, forklarer hvordan noen sanksjoner kan være til hjelp for Russlands president Vladimir Putin. Video: AP. Vis mer

- Tvinge ham

Ifølge avisa har Kreml-tjenestemenn sagt at de ikke forventet at Vesten ville gi sin støtte til Ukraina så fort som de gjorde. De skal også ha sagt at Putin ikke er bekymret for krigens økonomiske konsekvenser for Russland, fordi han ser på krigen som en kamp for å sikre Russlands geopolitiske overlevelse.

- For å tvinge Putin til å tenke på økonomien, må du innføre enn olje- og gass-embargo, sier den russiske økonomen Sergei Guriev, som er basert i Paris, til avisa.

Forslag om oljeboikott er også noe Det hvite hus stiller seg bak.

- Dette vil ramme hovedpulsåra i Putins økonomi og nekte ham inntektene han trenger for å finansiere krigen, uttalte president Joe Bidens administrasjon i midten av mai.

Dyster situasjon

Putin selv har imidlertid sidestilt EUs foreslåtte olje-sanksjoner med å begå «økonomisk selvmord». Han hevder at et slikt grep bare vil skade Europa selv i form av høyere energipriser og økt inflasjon.

Selv om sanksjonene ikke nødvendigvis har rammet Putin personlig hittil, går tiltakene hardt ut over den vanlige russiske borger.

I en undersøkelse som kom denne uka, gjennomført av Bank Otkritie, kom det fram at 56 prosent av Russlands innbyggere har lagt merke til matmangel i butikkene etter at krigen startet. En tredjedel sa at de gjør ekstra innkjøp.

I en annen undersøkelse, gjennomført av Levada Center, mente 85 prosent av de som svarte på undersøkelsen at det nå er et dårlig tidspunkt for å gjennomføre store kjøp eller å ta opp lån. Det er det høyeste tallet på mer enn et tiår.

UKRAINA: Jen Psaki, Det hvite hus' pressesekretær, mener at de russiske styrkene sliter med krigføringen i ulendt ukrainsk terreng. Video: AP Vis mer

Gigantinvestering

Bildet stemmer overens med oppsummeringen fra sjefanalytiker i Danske Bank, Anders Johansen. I april forklarte han til Børsen at «sanksjonene ikke biter helt som de skal».

- De slår mot menneskene rundt Putin, man har frosset reisemuligheter og verdier i utlandet. Rammer man olje og gass vil det slå hardere for russerne, men også betydelig hardere for Europa og Tyskland, forklarte Johansen.

Det strides nemlig om spørsmålet knyttet til oljeboikott.

Europas store utfordring er at landene er svært avhengige av gassimport fra Russland. Årlig står Russland for opp mot 40 prosent av gassen Europa trenger. For Tysklands del er tallene enda høyere; opp mot to tredeler av det tyske gassforbruket har russisk herkomst.

EU-kommisjonen har likevel presentert en omfattende og kostbar plan for hvordan man ser for seg å bli uavhengig av gass fra Russland. Ifølge Reuters er det planlagt å investere 3000 milliarder kroner. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen erkjente onsdag at planen er «ambisiøs», men at «hun er overbevist om å lykkes».

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer