Mens vanlige folk sleit med strømregninga i fjor og regjeringen pøste ut titalls milliarder i strømstøtte, fikk sjefen for Statkraft godt betalt - nettopp på grunn av de høye strømprisene.
I 2022 tjente Christian Rynning-Tønnesen hele sju millioner kroner i lønn, ytelser og bonus. Det kommer fram i årsrapporten Statkraft publiserte i torsdag.
Ifølge årsrapporten (side 174) oppnådde Rynning-Tønnesen 54 prosent måloppnåelse, som er bakgrunnen for bonusutbetalingen som endte på over 800 000 kroner.
På grunn av en fatal ulykke i India, ble måloppnåelse for sikkerhet satt til null prosent.
Men takket være maksimal utnyttelse av den norske vannkraften - der Rynning-Tønnesen fikk 100 prosent måloppnåelse - ble det likevel en solid bonus.
Statkraft er 100 prosent eid av staten.
- Har tapt alt
- Usmakelig
Sofie Marhaug (Rødt) ser rødt etter at årsrapporten avslørte Statkraft-sjefens lønn.
- Statkraft har et usmakelig lønnsnivå. Det virker som de har mistet bakkekontakten når de vedtar slike lønninger. Dette plasserer dem i en annen virkelighet enn innbyggerne de egentlig skal arbeide for, og levere rimelig vannkraft til. Man merker ikke de skyhøye strømprisene med en slik lønn akkurat, sier Marhaug til Dagbladet.
Særlig reagerer Marhaug på at mye av bonusen er direkte knyttet til de høye strømprisene - som vanlige folk må betale. Statkraft-sjefen får mer i bonus, desto høyere pris Statkraft får for vannkraften sammenliknet med andre produsenter.
- Jeg skjønner ikke at regjeringen kan være bekjent med dette. Det er altså 7 millioner utbetalt til Statkraft-sjefen i et år hvor selskapet har håvet inn penger på strømregninga til folk og bedrifter.
Frykter bonuspress
Bonusen på 800 000 kroner er mer penger enn de fleste nordmenn kan drømme om å få i årsinntekt, påpeker Marhaug.
- Det hele blir bare verre ved at bonusen er koblet til hvor godt betalt de får for strømmen. Det er nærmest en hån mot fellesskapet at de skal presse prisene opp og få enorme bonuser for det, sier Marhaug.
Rødt-toppen frykter at bonusen som knyttes til å produsere mest kraft når behovet er størst, inkludert produksjon for eksport, kan gå utover forsyningssikkerheten.
- Vi husker alle hvordan kraftselskapene hadde storstilt eksport høsten 2021 og vinteren 2022 og magasinene ble tappet ned. Jeg frykter at dette setter forsyningssikkerheten i spill, slik vi opplevde for ett år siden, sier Marhaug.
