Sjokktall om de rikeste

De rikeste er enda rikere enn man trodde og ulikheten er 36 prosent større enn tidligere antatt. Det er noen av funnene i en ny SSB-rapport om ulikhet.

TAX THE RICH? De aller rikeste i Norge betaler langt mindre i skatt enn vanlige folk - og ulikheten er langt høyere enn tidligere beregnet, ifølge ny SSB-rapport. Her fra Tjuvholmen i Oslo. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
TAX THE RICH? De aller rikeste i Norge betaler langt mindre i skatt enn vanlige folk - og ulikheten er langt høyere enn tidligere beregnet, ifølge ny SSB-rapport. Her fra Tjuvholmen i Oslo. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Vis mer
Publisert

- Inntektsulikheten er vesentlig høyere enn man tidligere har beregnet. Ulikheten skyldes ikke at lønnsulikheten er blitt større, det som driver den økte ulikheten i Norge er at en stor andel av inntekten til de rikeste holdes tilbake i selskapene de eier, sier økonomiprofessor Magne Mogstad.

Mogstad er en av forfatterne bak en ny SSB-rapport om ulikhet, Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundret, der forskerne har hentet inn et bredere beregningsgrunnlag enn det som finnes i de offisielle statistikkene:

  • Personlige eieres andel av tilbakeholdte overskudd i private selskaper
  • Verdien av boligtjenester for boligeierhushold
  • Kapitalgevinster på bolig og annen fast eiendom og verdipapirer (unntatt aksjer)

Ulikhetseksplosjon

Konklusjonen er at ulikheten i Norge er langt større enn man tidligere har beregnet.

  • Når det gjelder inntektsulikhet har den økt med 36 prosent mer enn man tidligere har trodd fra 2001 til 2018.
  • SSB-rapporten viser vesentlig større ulikhet i formue når man tar inn markedsverdien av unoterte selskaper.
  • Skattesystemet på lønnsinntekt er progressivt, men for de aller rikeste er det regressivt. Den rikeste 1-prosenten betaler vesentlig lavere skatt som andel av inntekt.

- Det er helt klart at Norge har et progressivt skattesystem for lønnsmottakere (økt andel skatt jo mer du tjener, journ.anm.), men når man ser på faktisk betalt skatt betaler de aller rikeste en relativt liten andel av sine inntekter i skatt, konkluderer Mogstad.

De 1 prosent rikeste i Norge står for 13 prosent av samlet bruttoinntekt, ifølge SSB-rapporten. Men de betaler bare 8 prosent av samlede skatter og avgifter.

NY RAPPORT: SSB-forsker Magne Mogstad har vært med å gjøre nye beregninger av ulikhet i Norge. Foto: SSB
NY RAPPORT: SSB-forsker Magne Mogstad har vært med å gjøre nye beregninger av ulikhet i Norge. Foto: SSB Vis mer

Selv om de aller rikeste drar fra på inntektssiden og tar en stor del av kaka, betaler de altså mindre i skatt som andel av inntekt enn resten av befolkningen.

USA: Skatter de rikeste hardere

I SSB-rapporten sammenlikner forskerne Norge med USA. I USA har til sammenlikning den rikeste 1-prosenten 17 prosent av inntektene, men betaler 26 prosent av samlede skatter og avgifter.

- USA har et jobbskattefradrag som gjør at de 50 prosent med lavest inntekt nesten ikke betaler inntektsskatt. Fordelingen i Norge er mye jevnere. Så er det høyere beskatning av de rikeste i USA enn i Norge, sier Mogstad.

- Det er et uttalt mål fra alle partier i Norge om at de rikeste skal bidra mest, hvorfor får vi det ikke til?

- Vil de det? Ser man på skattedebatten i forbindelse med valget gikk det fra å handle om skatt på kapitaleiere i valgkampen til å bli en økning på skatt til dem som tjener mer enn 600 000 kroner etter valget. Det er symptomatisk at det ofte handler om skatt om kapitaleiere, men ender opp med å bli økt skatt på høyinntektsmottakere.

- Grunnen til at vi ikke får økt beskatning av de aller aller rikeste er bare resultatet av at det er bred støtte for dagens skattesystem for kapital, som ble innført midt på 2000-tallet. Når alt kommer til alt er det lite tegn på at politikerne vil gjøre noe med at de rikeste bruker selskapene sine som sparebøsser uten at midlene beskattes.

- Helt ukontroversielt

SSB-rapporten tar altså med overskudd selskapene akkumulere og som ikke blir betalt ut som utbytte. Disse midlene vil bli beskattet når de på et tidspunkt tas ut av selskapet. Mogstad er forberedt på en faglig debatt om det er riktig å beregne slik de har gjort.

- Vi har valgt å beregne faktisk betalt skatt og faktiske inntekter. Det er det naturlige utgangspunktet. Selskaper eier ingenting, det er personer som eier selskaper. Det å ta med tilbakeholdte inntekter når man beregner bruttoinntekt er helt ukontroversielt, sier Mogstad, og fortsetter:

- Det er imidlertid flere måter å måle inntekt etter skatt. I denne rapporten ser vi på individets faktiske inntekt og deres faktiske betalte skatt. Utviklingen i både faktisk bruttoinntekt og faktisk inntekt etter faktisk skatt, viser en stor økning i inntektsulikhet i Norge.

Hva tjener de rike?

Skal man beregne hva de rikeste ender opp med å betale i skatt på inntektene de holder tilbake i selskapene, må man gå inn på en hypotetisk øvelse, framholder Mogstad:

- Man kunne alternativt konstruert en hypotetisk skatt og trukket denne fra den faktiske bruttoinntekten. Dette vil gi et mål på inntekt etter hypotetisk skatt. En slik øvelse krever at man tar stilling til hvordan eierne benytter seg av det tilbakeholdte overskuddet, når det eventuelt realiseres, og hvilke faktiske skattesatser eierne da vil stå overfor som vil avhenge av fradrag og andre tilpasningsmuligheter.

- Dette er interessant, men også krevende og usikkert. Når vi gjør en slik øvelse finner vi at det ikke endrer hovedbilde: ulikhet i inntekt etter hypotetisk skatt har også økt betydelig, som er drevet av den store økningen i ulikhet i bruttoinntekter.

Verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet hadde anledning til å kommentere den ferske SSB-rapporten torsdag.

Høyre: - Feil bilde

Høyres Henrik Asheim mener rapporten ikke beskriver den virkelige utviklingen i ulikhet.

- Jeg mener det skaper et feil bilde å regne verdistigning på bolig eller overskudd i et selskap som ikke er tatt ut som inntekt. Dersom en person eier en bolig som har steget i verdi med 50 000 på ett år, så er jo ikke det 50 000 kroner mer som vedkommende har i hånda og kan bruke. Det samme gjelder personer som eier bedrifter og velger å ikke ta ut overskudd, men heller lar pengene være i bedriften for å bruke på investeringer eller bare å spare egenkapital, sier Asheim.

Høyre-toppen mener Norge er et av verdens likeste land, og at rapporten underspiller effekten offentlige velferdsgoder har på utjevning.

- Det er ikke et problem i seg selv at dersom SSB regner på en annen måte enn SSB har regnet på tidligere så kan det se ut som ulikheten er større. Spørsmålet er: hva gjør vi med ulikheten, og hva gjør vi for å løfte de som har minst? Høyres svar er å styrke skolene slik at flere fullfører og sørge for at det skapes arbeidsplasser og at flere kommer seg ut i jobb. Den største ulikheten i Norge går mellom dem som har en jobb, og de som ikke har det.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer