- Dette er kanskje det viktigste inflasjonstallet vi noen gang har ventet på i Norge. Årsaken er at Norge befinner seg i en alvorlig økonomisk situasjon med den høyeste inflasjonen på nesten 40 år, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank til Børsen.
Det siste året har Norges Bank holdt et voldsomt tempo på rentehevingene i et forsøk på å temme en galopperende prisvekst. Nå holder markedet pusten før SSB legger fram ferske inflasjonstall mandag.
Kraftigste på 40 år
- Hvis det nok en gang kommer et inflasjonstall som er vesentlig høyere enn Norges Banks inflasjonsanslag, synes jeg det er grunn til å stille spørsmål ved modellene deres. Da har nemlig Norges Bank tatt feil halvannet år i strekk, sier Knudsen.
- Utdyp?
- Er Norges Bank gode på anslå inflasjonen? Nei, de har faktisk ikke vært så gode hvis man ser på det siste halvannet året. Det er på tide å diskutere modellene, framholder Knudsen.
Sjeføkonomen fortsetter:
- Når prisveksten er såpass høy - og langt over målet på to prosent - er vi i en situasjon som må tas alvorlig. Jeg mener det er betimelig å stille spørsmål rundt rammeverket for hvordan man måler inflasjon, slik at man kan sikre at modellene er så gode som mulig.
Mister troa: - Utsiktene er dystre
Slått tilbake
Prisveksten i Norge landet på 6,7 prosent i mai, noe som var høyere enn ventet. Norges Bank står samtidig ufravikelig bak målet om å få inflasjonen ned på rundt 2 prosent.
- Dersom vi ikke hever renten, kan priser og lønninger fortsette å stige raskt, og inflasjonen bite seg fast. Da kan det bli mer kostbart å få prisveksten ned igjen, fastslo sentralbanksjef Ida Wolden Bache da Norges Bank slo til med dobbeltheving i juni.
Stor pågang: - Desperasjon
Kan overraske - igjen
Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, venter at vekstraten på total- og kjerneinflasjon mandag kommer noe ned.
- Vil det overraske dersom prisveksten fortsetter oppover?
- For en måned siden hadde jeg og alle andre anslag på prisveksten som viste seg å være helt feil. Vi ble veldig overrasket over matprisene. Vi visste at de skulle opp, men ikke så mye. Det kan komme overraskelser både den ene og andre veien, sier Andreassen til Børsen.
På spørsmål om mandagens tall er det viktigste vi noen gang har ventet på, svarer han «både ja og nei».
- Tallene vil nok være viktige for hva Norges Bank tenker framover, men det er ikke det eneste. Det er den samlede utviklingen, herunder inflasjon, som er viktig for hva Norges Bank tenker framover. Hva inflasjonen har vært, sier ikke hva inflasjonen blir det neste året. De gjør en vurdering av totaliteten i økonomien.
Advarer om feriepenger: - Skremmende
Frykter «hard landing»
Knudsen anslår også at SSB vil presentere en nedgang i tallene og at inflasjonen ender på 6 prosent målt mot juni i fjor. Videre tror han at kjerneinflasjonen blir omtrent som forrige måned på noe over 6,5 prosent.
- Jeg synes det er grunn til å frykte en såkalt «hard landing», altså der landet går inn i resesjon og det er nedgang i økonomien og Norges bruttonasjonalprodukt. Samtidig tror og håper jeg fortsatt det blir en «myk landing» med en viss positiv vekst i økonomien.
Han mener det er viktigere enn noen gang å se at inflasjonen dempes.
- Norges Bank har innført et rentehopp for norske husholdninger som vi knapt har sett maken til her til lands. Nå får vi bare håpe at renteøkningene fungerer etter hensikten og at vi omsider får se nedgang i inflasjonen igjen, fortsetter Knudsen.
- Fullstendig krise
- Jeg er urolig
På spørsmål om det er grunn til å frykte en «hard landing», sier Andreassen:
- Ja, på den måten at det er et mulig scenario at den samlede effekten av lavere vekst internasjonalt og høyere rente i Norge fører til at pengebruken faller mer enn Norges Bank ser for seg og ønsker.
Andreassen sier man helt åpenbart ser effekter av at renta nå er satt opp, og viser blant annet til den dramatiske nedgangen i nybyggmarkedet det siste året.
Hever renta: - Mener alvor
Problemet for Norges Bank, ifølge Andreassen, er at rentene ikke funker umiddelbart. Han sier det går om lag 1,5 år fra man setter opp renta, til du ser effekten.
- Jeg er urolig for at mange husholdninger har undervurdert hva det koster å låne penger, og at de har løst problemet med å trekke ned på lønnskontoen. Vi ser at lønnskontoen har blitt slankere. Det er den laveste veksten i bankinnskudd på 25 år. Det kan godt være at folk ikke har tatt innover seg hva det koster å låne penger, sier sjeføkonomen.
