Havforskere i opprør over Støre-regjeringen

- Skjønner ikke Norge-hastverk

Mens Tesla, Volvo, Google og verdens havforskere vil stoppe leitinga etter havbunnsmineraler, går Norge og lederen av verdens Havpanel, Jonas Gahr Støre, motsatt vei.

ROSA BLEKKSPRUT: En dumbo-blekksprut svømmer over en svampegrunn, i et område som kalles Mohnskatten. Bildet er tatt på 2700 meters dyp. Foto: Senter for dyphavsforskning, UiB
ROSA BLEKKSPRUT: En dumbo-blekksprut svømmer over en svampegrunn, i et område som kalles Mohnskatten. Bildet er tatt på 2700 meters dyp. Foto: Senter for dyphavsforskning, UiB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

5. oktober sendte Nærings- og fiskeridepartementet en forespørsel til Havforskningsinstituttet om, i løpet fem dager, å komme med innspill i forbindelse med regjeringens ønske om å skape en «ny og viktig næring»: Utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel.

«Vi beklager den korte fristen», står det på slutten av brevet som Dagbladet har tilgang til. Fristen med å komme med innvendinger når det gjaldt potensielle farer for livet på havbunnen var på drøye to arbeidsdager og ei helg.

- Jeg er forbauset og overrasket over at Norge kjører så hardt når alle departementets fagetater uttrykker stor skepsis og tilbakeholdenhet. Vi frykter at, selv om det nå først bare åpnes for leting, i praksis vil være en prosess som også åpner for utvinning, sier Peter Haugan, forskningssjef i Havforskningsinstituttet (HI), til Dagbladet.

ANNET LIV: På 2300-meters dyp, på Lokeslottet, er det forskerne kaller diffus utstrømming. Slike områder er vanligvis tett befolket med «skoger» av børstemarker (de rosa trådene på bildet) og andre organismer. Foto: Senter for dyphavsforskning, UiB
ANNET LIV: På 2300-meters dyp, på Lokeslottet, er det forskerne kaller diffus utstrømming. Slike områder er vanligvis tett befolket med «skoger» av børstemarker (de rosa trådene på bildet) og andre organismer. Foto: Senter for dyphavsforskning, UiB Vis mer

99 prosent ukjent

Haugan og Havforskningsinstituttet holdt tidsfristen. Men understreket at den var veldig kort, og at det dermed ikke var mulig «å gi en komplett evaluering». «Rapporten tar ikke hensyn til konsekvensene av kunnskapsmangelen». Og omtrent «90 prosent av de arter vi vil kunne finne i dypere deler av utredningsområdet ikke er beskrevet av vitenskapen», skriver HI.

Drøye to uker sendte likevel regjeringen en konsekvensutredning ut på høring.

- Hvorfor sånn hastverk? Lurer Haugan og en rekke andre havforskere og miljøforkjempere som Dagbladet har vært i kontakt med.

Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Vidar Ulriksen, viser til at HI «fra starten av har vært involvert i utarbeidelsen av kunnskapsgrunnlaget for mineralutvikling å havbunnen».

- Siden en annen aktør utførte selve sammenstillingen av innspill fra flere organisasjoner, ble HI som en ekstra sjekk bedt om å se på om det var noe i selve sammenstillingen de reagerte på. Tilbakemeldingen inngår i NFDs tilbakemelding til Olje- og energidepartementet, og er en del av kunnskapsgrunnlaget som er sendt på offentlig høring. HI er antakelig en av aktørene som vil svare på høringen, svarer Ulriksen.

FORBAUSET: Forskningssjef ved havforskningsinstituttet, Peter Haugan, skjønner ikke hvorfor Støre-regjeringen vil starte leiting etter havbunnsmineraler når havforskere, stadig flere land og bedrifter ønsker å midlertidig forbud mot nettopp dette. Foto: Christine Fagerbakke / HI
FORBAUSET: Forskningssjef ved havforskningsinstituttet, Peter Haugan, skjønner ikke hvorfor Støre-regjeringen vil starte leiting etter havbunnsmineraler når havforskere, stadig flere land og bedrifter ønsker å midlertidig forbud mot nettopp dette. Foto: Christine Fagerbakke / HI Vis mer

Haugan i HI er ingen hvem-som-helst når det gjelder hav-forskning. Statsminister Jonas Gahr Støre leder FNs havpanel sammen med presidenten i Palau, og Haugan ledet arbeidet med rapporten som Havpanelet ha ut i 2020. Her skriver de at havforskere mener «utvinning av mineraler fra havbunnen kan være i strid med en bærekraftig havøkonomi og FNs bærekraftsmål».

- Jeg er forbauset over hele den norske prosessen. Også for Norges omdømme ute i verden. Men vi har gitt våre advarsler. Så får vi se hvordan dette går, sier Haugan.

Støre eller Statsministerens kontor vil ikke svare på kritikken og ber Olje- og energidepartementet (OED) om å svare.

- Åpningsprosessen det vises til har pågått i to og et halvt år. Den er brukt til å hente oppdatert, samlet og helhetlig kunnskapsgrunnlag. De relevante statlige fagetatene har hatt, og har, sentrale roller i OEDs arbeid med konsekvensutredningen. Departementet er ikke enig at en åpningsprosessen som gjennomført gjennom de siste årene er et hastverksarbeid, sier Amund Vik, statssekretær i OED.

Nytt industrieventyr

SYV SØSTRE: På 130 meters dyp ligger det forskerne kaller Syv Søstre. Her er bunnen dekket av hydrotermisk skorstein som er delvis dekket med anemoner og andre arter. Foto: Senter for dyphavsforskning, UiB
SYV SØSTRE: På 130 meters dyp ligger det forskerne kaller Syv Søstre. Her er bunnen dekket av hydrotermisk skorstein som er delvis dekket med anemoner og andre arter. Foto: Senter for dyphavsforskning, UiB Vis mer

Det er olje- og gassindustrien som er spesielt aktive når det gjelder å få i gang en leteprosess etter mineraler på norsk kontinentalsokkel. Olje- og energiminister Terje Aasland nylig til Dagbladet at mineral-opphenting fra dyphavet kan bli et «industrieventyr».

- Det høres fint ut, men er veldig, veldig usikkert. Vi vet for lite til å vite hvor lønnsomt dette kan bli, hvilken teknologi som skal brukes eller hovr lang tid det vil ta. Derfor lurer jeg på hvorfor det er sånn hast med å kjøre prosessen. Burde man ikke vite mer først, før man slipper operatørene til? Spør Haugan.

Over 650 havforskere fra 44 ulike land har bedt om et såkalt havbunn-moratorium, altså et midlertidig forbud mot å hente ut mineraler fra havdypet inntil man vet mer om hva som lever der. I tillegg har en rekke selskaper gått ut og sagt at de ikke ønsker å bruke havbunnsmineraler: Volvo, Google, BMW, Samsung, Tesla, Volvo, svenske Northvolt og Volkswagen.

Ønsker nytt regelverk

Pedro Ribeiro er dypvannsbiolog og jobber på Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen. Gjennom de siste 20 årene er det forskere herfra som har gjort det aller meste av innhenting av kunnskap om dyphavsområdene i Norskehavet, der havbunnsmineraler forekommer.

- Vi har hentet inn mye kunnskap, men når du vet at området som er tenkt konsekvensutredet er på nesten 600 000 kvadratkilometer, som er det ennå mye vi ikke har overskt over, sier Ribeiro og fortsetter:

- En av konklusjonene i konsekvensutredningen går på at letefasen sannsynligvis ikke vil ha markant påvirkning på miljøet, og dermed ikke trenger å bli regulert. Jeg er uenig i det. Vi vet alt for lite om områdene, sier Ribeiro og fortsetter:

- Vi vet at det er umulig å hente ut mineraler uten å forårsake en viss grad av skade på miljøet. Vi vet også at dyphavsøkosystemer er skjøre og kommer seg veldig sakte etter forstyrrelser. Derfor er det best å vente på mer robust kunnskap fra vitenskaplige studier, sier Ribeiro.

UT PÅ TOKT: Her gjør dypvannsforsker Pedro Ribero og en kollega klar farkosten som skal gjøre et nytt dypvannsdykk i Norskehavet. Foreløpig vet de alt for lite om hva som befinner seg dypt der nede, på flere tusen meters i Norskehavet. Foto: UiB
UT PÅ TOKT: Her gjør dypvannsforsker Pedro Ribero og en kollega klar farkosten som skal gjøre et nytt dypvannsdykk i Norskehavet. Foreløpig vet de alt for lite om hva som befinner seg dypt der nede, på flere tusen meters i Norskehavet. Foto: UiB Vis mer

Forskere jobber med å forstå hvordan dyphavsøkosstemer fungerer - og hvilke områder som henger sammen.

- Fra et miljøforvaltningsperspektiv må vi forstå hvordan dette økosystemet fungerer som helhet. Og hvordan det vil reagere på forstyrrelser forårsaket av havbunnsgruvedrift. Åpningsprosessen som pågår nå går for fort, sier Ribeiro.

Han mener Norge heller bør ta ansvar for å jobbe for å få i stand et regelverk for hvordan leteprosesser skal pågå.

- Letefaser etter mineraler på havbunnen har ikke skjedd før. Derfor bør regjeringen etablere regler for hvordan slik leiting skal fungere. Og hvor det kan fungere, sier Ribeiro.

Vet ikke nok

GLASSVAMP: På 3000 meters dyp har denne glassvampen festet seg på inaktive sulfider ved Fåvne hydrotermiske felt. Dyphavssvamper kan forekomme i stort antall og danner svampgrunner som gir habitat til mange andre organismer. Foto: Senter for dyphavsforskning, UiB
GLASSVAMP: På 3000 meters dyp har denne glassvampen festet seg på inaktive sulfider ved Fåvne hydrotermiske felt. Dyphavssvamper kan forekomme i stort antall og danner svampgrunner som gir habitat til mange andre organismer. Foto: Senter for dyphavsforskning, UiB Vis mer

Frankrike ønsker et forbud mot henting av dypvannsmineraler. EUs investeringsbank ekskluderer gruvedrift på havbunnen i sine investeringer, mens Storbrand vil ikke investere i selskaper som dumper gruveavfall i sjø.

- Vi vet verken noe om teknologien, som ikke er her, eller om geologien. Vi har bare stikkprøver fra mineraler som er hentet opp, sier Haugan.

Han får støtte av Kaja Lønne Fjærtoft, WWFs havbunnsekspert.

- Forskere mener at leteaktivitet kan og vil ha signifikant påvirkning på et økosystem flere tusen meter under havoverflaten, som vi ikke vet noe om. Det går regjeringen imot, men de har ikke kunnet vurdere konsekvensene av leteaktiviteten, sier Fjærtoft.

Enorme, ukjente områder

Torkild Bakken ved NTNU Vitenskapsmuseet er ekspert på biologisk mangfold på havets bunn, blant annet på dyphavet. Han skjønner heller ikke hvorfor norske myndigheter synes å ha så dårlig tid.

- Det er ikke greit. Kunnskapsgrunnlaget om det enorme havområdet er mikroskopisk, sier Bakken og fortsetter:

- Områdene som regjeringen har lagt ut er kjempesvære. I tillegg er variasjonen innenfor områdene enorme. Det er som å bevege seg fra Vestlandskysten og langt innover Hardangervidda: Store høydeforskjeller, bløtbunn, fjellkjeder, dalsøkk... Som igjen betyr store variasjoner av arter og dyr som lever der. Vi må ha mye større kunnskapsgrunnlag før noe som helst arbeid kan starte, sier han.

Bakken har vært med å analysere deler av materialet som er hentet opp av Norges dyphav i nord.

- Det er spesielt kunnskapsmangelen som er ankepunktet. Vi vet lite om artene som lever der, men også om miljøet, havbunnen, hvordan vannet beveger seg, havstrømmene... Dette er viktig å vite i forhold til støvskyer og utslipper fra prosesser med å hente opp mulige mineraler, sier Bakken.

Varme havkilder

KJØTTETENDE SVAMP: Disse kjøttetende svampene og andre organismer lever på 3000 meters dyp, på Fåvne hydrotermiske felt. Foto: Senter for dyphavsforskning, UiB
KJØTTETENDE SVAMP: Disse kjøttetende svampene og andre organismer lever på 3000 meters dyp, på Fåvne hydrotermiske felt. Foto: Senter for dyphavsforskning, UiB Vis mer

Siden 1970 har verdens dyrebestander stupt med hele 69 prosent, viste en WWF-rapport nylig. Enda flere arter kan forsvinne om Norges starter å borre etter mineraler på havbunnen flere kilometer ned.

- I de områdene som er lagt ut i konsekvensutredningen har vi svært spesialiserte naturtyper. Varme havkilder er et av disse, med temperaturer på flere hundre grader, hvor det bor flere rødlistede arter. Både bløtdyr, krepsdyr og leddormer, som vi antar bare bor her og dermed har begrenset forekomst og utbredelse, sier Bakken.

De første undersøkelsene av dyphavet i nord ble gjort for nær 150 år siden, i perioden 1876-78. Mye av kunnskapen som finnes, er fra denne tida, ifølge Bakken.

- Grunnen til at vi vet så lite, er at området er så vanvittig stort - og så vanskelig tilgjengelig - og kostbart å utforske. Vi har kamera som kan lage gode bilder og videoer fra bunnen, men den største diversiteten og mangfoldet vet vi ikke noe om, sier Bakken og forklarer:

- Artene lever i bunnen, der det er løst sediment. De vil være nedgravd i grus, sand og leire og vi ser dem ikke. De lever jo flere kilometer under havoverflaten.

Bakken mener det verste som kan skje, er at natur og arter kan forsvinne før vi i det hele tatt vet at de eksisterer.

NORSK NORDHAVS-EXPEDITION: For snart 150 år siden, i årene 1876-78, ledet norske professorer forskningsprosjekt i Norskehavet for å kartlegge havstrømmer og finne ut hvilke arter som var her. - Mye av kunnskapen vi i dag har om havdypet i de aktuelle områdene, er fra den gang da, sier Torild Bakken ved NTNU. Foto: SNL
NORSK NORDHAVS-EXPEDITION: For snart 150 år siden, i årene 1876-78, ledet norske professorer forskningsprosjekt i Norskehavet for å kartlegge havstrømmer og finne ut hvilke arter som var her. - Mye av kunnskapen vi i dag har om havdypet i de aktuelle områdene, er fra den gang da, sier Torild Bakken ved NTNU. Foto: SNL Vis mer

- Når vi samler inn informasjon fra havbunnen, finner vi ofte nye arter, som aldri har vært oppdaget før. Om regjeringen setter i gang gruvedrift, vil de grave seg dypt ned i sedimentene og kunne hente ut arter vi aldri får vite noe om, sier Bakken.

Uenige om gruvedrift

HAVDYPETS SKREKK: Ormen Bobbit graver seg ned i sanden og venter tålmodig på at fisker og andre sjødyr skal passere. Den kan bli over tre meter lang. Video: Smithsonian Channel Vis mer

Om det skal gjøres gruvedrift på havbunnen, vil en rekke arter kunne bli borte før vi kjenner til dem, ifølge ekspertene Dagbladet har pratet med.

- Olje- og energiminister Terje Aasland mener det ikke er snakk om gruvedrift?

- Han vil si det. Men de vil måtte grave seg dypt ned i sedimentene, og skale av overflaten. Enkelte vil si at det ikke er mye å fjerne 20 til centimeter av havbunnen, men det er jo akkurat der dyra lever. Om du gjør det samme på land, vil du fjerne hele jordsmonnet som ligger øverst, sier Bakken og fortsetter:

- Du kan jo si at det er snakk om ordbruk, men inngrepet er likefullt irreversibelt - og vi vet ikke hvor lang tid naturen bruker på å danne dette. Det går jo over veldig lang tid. Hundrevis eller tusenvis av år, siden dette dreier seg om sene geologiske prosesser.

- Uansvarlig

AKTIVE SKORSTEINER: Skorsteiner med svart utstrømming, som er dekket med bakteriematter. Disse aktive skorsteinene har også spesialiserte organismer på seg. De er avhengige av bakterier for å få mat.
AKTIVE SKORSTEINER: Skorsteiner med svart utstrømming, som er dekket med bakteriematter. Disse aktive skorsteinene har også spesialiserte organismer på seg. De er avhengige av bakterier for å få mat. Vis mer

Statsminister Jonas Gahr Støre leder FNs havpanel sammen med presidenten i Palau. I 2020 ga de ut en rapport der det går fram at havforskere mener utvinning av mineraler fra havbunnen kan være i strid med en bærekraftig havøkonomi og FNs bærekraftsmål.

- At Støre leder en regjering som ønsker konsekvensutredning er litt motstridende når han leder havpanelet. Regjeringen har også satt seg store mål om å verne 30 prosent av havområdene innen 2030, ifølge Bakken.

Forskeren viser til at alle organene regjeringen har spurt, sier det samme: «Vi må stoppe opp og hente mer kunnskap før vi kan ta kvalifiserte avgjørelser. Han viser da til Havforskningsinstituttet, Polarinstituttet, Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet.

SJØLILJE: En sjølilje inne blant kjøttetende svamper. Denne fanger opp partikler fra vannsøylen. Bildet er tatt ved Ægirs kilde, 2300 meters dyp. Foto: Senter for dyphavsforskning, UiB
SJØLILJE: En sjølilje inne blant kjøttetende svamper. Denne fanger opp partikler fra vannsøylen. Bildet er tatt ved Ægirs kilde, 2300 meters dyp. Foto: Senter for dyphavsforskning, UiB Vis mer

- Å sette i gang en sånn type aktivitet når det er så liten kunnskap er uansvarlig. Alle mener det ikke henger helt sammen, mener Bakken og legger til:

- Jeg er redd for at vi kan gå ut og i relativt stor skala ødelegge enda mer natur. Området det er snakk om ligger så langt borte, så langt til havs og langt nede, at veldig få vil ha et forhold til hva som skjer. Ødeleggelsene vil være usynlig for de aller fleste. Det bekymrer meg, for vi må ta vare på den naturen også.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer