I slutten av september varslet Russland en historisk økning i forsvarsbudsjettet for 2024. Økningen er på nær 70 prosent til 1255 milliarder kroner, og utgjør rundt 6 prosent av landets BNP.
Analytikere mener at Putin nå må på desperat pengejakt for å komme i mål med budsjettposten.
- Ingen planer om å tape
Ifølge Financial Times har russiske myndigheter gjort seg fullstendig avhengig av uregelmessige inntekter som stammer fra engangsskatter og avgifter. Dette inkluderer også «frivillige donasjoner» som vestlige bedrifter må betale når de forlater Russland.
- Altfor optimistisk
Det sørger også for at Putin står på svært vaklende grunn økonomisk.
- Putin prioriterer to ting: Krig og makt. Derfor sørger beslutningstakerne i budsjettprosessen for at juntaen får det den trenger i krigen og deretter adresserer resten av budsjettet ... Og for å komme i mål, leter de hele tida etter nye kilder for å skrape sammen penger, sier den russiske økonomen og professoren Konstantin Sonin til avisa.
Fryktet kollaps: - Overrasket
Analytikere mener det vil kreve ekstraordinære tiltak for å komme i mål med finansieringsplanene. Sjeføkonom Sofya Donets i Moskva-baserte Renaissance Capital er blant skeptikerne.
- Det er en mulighet for at Russland ikke klarer å sikre seg de forventede inntektene fordi budsjettet er basert på en altfor optimistisk økonomisk prognose, sier Donets til Financial Times.
- Vi vinner
Hun advarer om at Putin heller ikke vil slå seg til ro med et slankere budsjett og potensielt vil ty til ekstreme tiltak.
- Sannsynligvis vil det bli lagt til flere engangsavgifter som de har gjort tidligere. Utgiftskutt på andre områder enn forsvar er en siste utvei.
Russlands finansminister har nemlig konstatert at «den spesielle militæroperasjonen» i Ukraina var hovedprioriteringen i neste års budsjett.
Ruster opp
- Forsvarsbudsjettet vil tillate oss å fullstendig støtte oppgavene til den spesielle militæroperasjonen. Økningen i militærutgiftene er essensielt for å nå hovedmålet vårt: å sørge for at vi vinner, uttalte finansminister Anton Siluanov tirsdag.
Norge tar grep
På den andre siden jobber Vesten videre med sitt skarpeste økonomiske våpen mot Russland, nemlig å innføre en lang rekke sanksjoner. Målet er å strupe Putins tilgang på penger til krigskassa.
I starten av oktober ble det klart at Norge strammer grepet ytterligere.
Norge innfører nye sanksjoner mot Russland
- Norge står sammen med Europa i reaksjonen på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina. I solidaritet med Ukraina har vi sluttet opp om alle EUs sanksjonspakker. Den ellevte sanksjonspakken har som mål å styrke de eksisterende sanksjonene og å slå ned på omgåelsen av dem. Det er viktig, for det haster med å bremse pengestrømmer som Russland bruker til å finansiere den brutale angrepskrigen, uttalte utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en pressemelding.
