- Vi er i ei tid da geopolitikk er tilbake for fullt, sier Jo Jakobsen, statsviter og NTNU-professor, til Børsen.
Israel har angrepet Gazastripen med intenst luftbombardement i ukevis som svar på angrepet fra Hamas for én måned siden. Over 13 400 mennesker drept i Gaza, Israel og på den okkuperte Vestbredden.
Frykten for at krigen kan utløse en regional storkrig har ikke sluppet taket. Eksperter advarer om at konflikten også har potensial til å dytte verden inn i økonomiske nedgangstider.
Advarer: - Kan få problemer
- Ingen ønsker eskalering
- Eskaleringspotensialet som ligger der, er det mange frykter aller mest. Amerikanerne frykter det veldig, fortsetter Jakobsen.
Ingen aktører ønsker en eskalering, ifølge professoren, men han trekker likevel fram frykten for en direkte involvering med Iran. Derfor har USA advart dem tydelig mot nettopp det.
- Iran er allerede innblandet. Men hvis de av troverdighetsårsaker føler at de må involvere seg mer, og vi får en opptrapping, da vil du med en gang få usikkerhet rundt oljeforsyninger.
Han trekker fram stenging av det viktige Hormuzstredet og angrep på oljeinstallasjoner i Gulf-regionen som mulige utfall «hvis alt går galt», og at en generell usikkerhet rundt forsyninger vil kunne forplante seg.
- Og den vil forplante seg jo mer krigen eskalerer og varer. Så det er alvorlig. Og som vi vet fra Ukraina-krigen, så får det globale effekter. Jo større og viktigere land og ressurser, jo mer vil det påvirke markeder.
- Skremmende
Verden har ikke vært så urolig siden opptakten til andre verdenskrig, mener finanstoppene Larry Fink og Jamie Dimon, ifølge The Times.
.png)
Skrekkbeskjeden kommer ikke fra hvem som helst: Dimon er toppsjef i USAs største bank, JP Morgan Chase, mens Fink er direktør i Blackrock - verdens største kapitalforvalter.
Krigene som herjer både i Ukraina og i Midtøsten, foreløpig uten løsning i sikte, gjør situasjonen mer «skremmende og uforutsigbar» enn på noe annet tidspunkt siden andre verdenskrig, ifølge Dimon.
- I USA har vi fortsatt en ganske sterk økonomi. Vi har fortsatt mye finans- og pengepolitisk stimulans i systemet. Men disse geopolitiske forholdene er veldig alvorlige - man kan argumentere for at det er den mest alvorlige situasjonen siden 1938, sier JP Morgan-toppen.
- Glem globalisering
Jakobsen kjøper ikke advarselen helt.
- Man skal ikke bli for historieløs, det har skjedd mye etter andre verdenskrig også. Man hadde en kald krig med ekstra spente perioder, i tillegg til mange kriger rundt om i verden. Så det er ikke så enkelt som man kan gå tilbake til å si at det er 1938 på nytt, sier han og fortsetter:
- Men du har strømninger og krefter i verden som er ubehagelige. Vi har en stormaktsrivalisering som ikke har sett siden 80-tallet.
Jakobsen omtaler krigen mellom Hamas og Israel som en mer lokal problemstilling, mens Russland-Ukraina-krigen, og rivaliseringen mellom USA og Kina, er tradisjonell stormaktspolitikk som har kommet tilbake.
- Du har tre sånne store saker samtidig. Totalen av det hele er selvfølgelig bekymringsfull. Ikke minst økonomisk.
- Går mot rekord
- Vi kan bare glemme globaliseringens gullalder på 90-tallet, den kommer ikke tilbake. Nå er det mer rivalisering enn globalisering og samarbeid og fri flyt av varer og tjenester og så videre, sier Jakobsen.
- Økt frykt, mindre håp
Larry Fink sier at geopolitisk turbulens «former alles liv». Han frykter Ukraina- og Hamas-krigene kan bidra til å vippe verden inn i nedgangstider.
- Vi har økt frykt over hele verden, og mindre håp, sier Fink, som var med å grunnlegge Blackrock i 1988.
Fondet forvalter verdier for mer enn 9000 milliarder dollar, over 100 000 milliarder kroner, ifølge Fortune. Det norske oljefondet har til sammenlikning en markedsverdi på 15 700 milliarder kroner.
Den økte frykten bidrar til å dempe folks forbruk, framholder Fink.
- Frykt skaper derfor resesjoner i det lange løp, så hvis frykten fortsetter å øke, øker også muligheten for resesjon (økonomisk tilbakegang, red.anm.) både i Europa og i USA, sier Fink.
