I et sjeldent intervju med norsk presse tok laksegründer Gustav Witzøe et knallhardt oppgjør med formuesskatten gjennom Dagbladets finansnettsted Børsen under valgkampen i 2021.

Intervjuet vakte enorm oppmerksomhet og sparket i gang en nasjonal debatt om formuesskatt. Ganske nøyaktig to år seinere pågår debatten fortsatt for fullt.

Milliardærens tøffe skatteoppgjør

SalMar-sjefen ble den gang tolket til å true med å flagge ut dersom venstresida skulle vinne valget og formuesskatten økes, slik blant andre Ap og SV hadde varslet.

Med fasit i hånd vet vi nå minst tre ting:

• Formuesskatten har økt.
• Regjeringen har innført en ny grunnrenteskatt på havbruk, populært omtalt som lakseskatten.
• Gustav Witzøe bor fortsatt i Norge, men sønn og arving Gustav Witzøe Jr. har avslørt at han var på nippet til å flytte til Sveits.

Advarer: - Norge på billigsalg

Til tross for den massive oppmerksomheten Witzøe senior fikk etter Børsen-intervjuet i 2021, har han på ingen måte blitt skuddredd. I et nytt intervju med Børsen går lakserikingen nå hardt ut mot regjeringens skattepolitikk, som han mener truer havnæringas framtid.

- Stor politisk risiko

Nå mener nemlig Witzøe at regjeringen setter havbruksnæringen i en urettferdig vanskelig situasjon.

- Vi konkurrerer hver dag i et knallhardt internasjonalt marked, uten subsidier og med langt høyere skatter og avgifter enn våre konkurrenter og andre næringer i Norge, understreker laksebaronen.

Dessverre er både Salmar, norsk havbruk, og leverandørindustrien nå blitt rammet av stor politisk risiko som Norge hittil har vært forskånet for, framholder han.

Havbruket har blitt en politisk kasteball, lyder konklusjonen.

Lakseskatten ble formelt vedtatt 31. mai i år, og skattesatsen ble satt til 25 prosent. Dette kommer i tillegg til den vanlige selskapsskattesatsen på 22 prosent. Dermed økte den kombinerte skatten på havbruk fra 22 til 47 prosent.

Riking om skatteforslag: - Jeg blir trist

Dermed frykter Witzøe at deler av næringen ikke vil overleve.

- En stor utfordring framover for hele næringen blir å ta standpunkt til hvilke industriprosjekter, særlig på land, som må kanselleres eller reduseres som konsekvens av den nye grunnrenteskatten, som er gjennomført med tilbakevirkende kraft, sier Witzøe, som er en av Norges desidert rikeste personer.

Witzøe er konsernsjef i den voksende lakseprodusenten Salmar. Selv sitter han på en formue på over 50 milliarder kroner, noe som gjør han til Norges sjette rikeste person, ifølge Kapital.

Slik har Gustav Witzøe bygget gigantformuen

- Kan bli Norges nye «oljenæring»

«Lakseskatten» er en grunnrenteskatt. Det er bruken av felles naturressurser, slik som også vind og olje, som får grunnrenteskatter i tillegg til de ordinære skattene. Skatten er altså ment som en betaling til fellesskapet for den nytten selskapet får fra å bruke felles naturressurser. Da forslaget ble fremmet, ble det også argumenter for at skatten vil bidra til drive velferdsstaten i en krevende tid.

- Dagens regjering ønsker tydeligvis å bygge ned en næring som, derimot med riktig rammebetingelser, kan bli Norges nye «oljenæring», hevder Witzøe.

Witzøe mener dermed at statens begrunnelse for å innføre lakseskatten er for tynn. Han mener velferden kan bygges gjennom arbeidsplassene og inntektene havbruksnæringen genererer.

- Det er nødvendig å skaffe de lønnsomme arbeidsplassene og skatteinntektene vi trenger for å opprettholde velstand og velferd. Vi må i ord og handling heie fram industrier og investorer som kan spille i førstedivisjon internasjonalt, slik vi heier på våre idrettshelter. I dag gjør vi det motsatte, hevder Witzøe.

Han mener nemlig rikinger som ham selv nærmest hånes etter at skattepolitikken har «jagd» dem ut av landet.

- Norske industrier og eiere påføres den ene ryggsekken etter den andre, som utenlandske konkurrenter slipper. Vi har politiske ledere som samtidig sier at nå skal «de rike» tas enda mer. Når noen av dem rømmer landet for å unngå at bedriftene rammes av skattesjokk, blir de bedt om å ryke og reise, sier han.

Avslører Sveits-planer

- Ingen skam å snu

Witzøe opplever nemlig at den norske skattepolitikken er blitt så ekstremt at det kan være en av de største utfordringene Norge står ovenfor framover.

- Donald Trump var så ekstrem i sine ønsker om å favorisere sitt eget land at han provoserte resten av verden. I Norge går vi til det motsatte ytterpunkt og behandler norske næringer og eiere dårligere enn noe annet land i OECD, sier han, og legger til:

- Få land feirer nasjonaldagen så intenst som Norge, men knapt noe annet land neglisjerer det nasjonale eierskapet og verdiskapningen så fullstendig alle andre dager.

Tar ut milliardutbytte: - Skyer i horisonten

Denne utviklingen skremmer Witzøe. Han har derfor et spesielt råd til Jonas Gahr Støre.

- Kvitte seg med alle rådgivere som mener at verdiskapere og norske bedrifter skal tas eller jages på dør. Dernest gi beskjed om å fjerne særnorske eierskatter som knapt noe annet land lenger har. Man skulle tro at en norsk regjering ville sørge for at norske verdiskapere og bedrifter i hvert fall ikke skulle ha dårligere rammevilkår enn utlendingene som investerer i Norge, sier han.

- Det er sikkert ikke enkelt for Jonas som etter to år i regjeringen har latt seg forlede til å øke de særnorske skattene på nasjonalt eierskap og verdiskapning. Men det er ingen skam å snu, legger han til.