Dramaet i Rødehavet:

- Skudd for baugen

Mandag ble et norskeid skip angrepet i Rødehavet. Angrepene er en form for «nålestikk-strategi», ifølge ekspert, som frykter forsinkelsene raskt kan forplante seg og gi inflasjonssmell.

KRITISK: Midtøsten, det være seg Rødehavet (avbildet), Suezkanalen, Persiabukta og Hormuzstredet, er veldig sentral for all verdenshandel, påpeker Hammer. Skjermdump: Marine Traffic
KRITISK: Midtøsten, det være seg Rødehavet (avbildet), Suezkanalen, Persiabukta og Hormuzstredet, er veldig sentral for all verdenshandel, påpeker Hammer. Skjermdump: Marine Traffic Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

En rekke shippinggiganter har som følge av krisa i Rødehavet beordret skip til å ta andre ruter.

Mandag ble det norskeide skipet «M/V Swan Atlantic» angrepet med flere raketter sør i Rødehavet.

Det føyer seg inn i rekka av angrep mot skip de siste dagene, i det som er en svært viktig rute for verdenshandelen.

Ønsker slutt på krigen

USA har bedt flere land, inkludert Norge, om å bistå i en internasjonal operasjon som skal sørge for sikkerheten.

Den jemenittiske Houthi-militsen, som har koblinger til Iran, har tatt på seg ansvaret for angrepene.

- Houthi-militsen er i stand til å gjøre skade, selv om de er en liten gruppering. Men i første rekke ser jeg på dette som et varselskudd som synliggjør hvor sårbar verdenshandelen er, sier Ole-Rikard Hammer, olje- og tankanalytiker i Arctic Securities, til Børsen.

Angrepene settes i sammenheng med Israels krigføring på Gazastripen.

- Mange parter ønsker å gjøre et eller annet for at den tragiske krigen skal opphøre, sier Hammer.

- Nær dobbelt så lang tid

Flere shippinggiganter har besluttet at skipene skal ta andre ruter.

Først ut var danske A P Møller-Maersk, verdens nest største selskap i sin bransje. Deretter har de kommet på løpende bånd, som Hapag-Lloyd og franske CMA CGM. Mandag pauser British Petrol (BP) all transport via Rødehavet. Det gjør også Evergreen. Skipene deres vil omdirigeres rundt Afrika og Kapp det gode håp, melder Reuters.

Dette innebærer en risiko for verdenshandelen. Midtøsten, det være seg Rødehavet, Suezkanalen, Persiabukta og Hormuzstredet, er veldig sentral for all verdenshandel, påpeker Hammer.

- Konsekvensene av dette ble sist demonstrert for tre år siden med det grunnstøtte konteinerskipet i Suezkanalen. En reise rundt Afrika-kysten og Kapp det gode håp tar nær dobbelt så lang tid, i praksis flere uker.

Kan gi inflasjonssmell

Hammer tror også at forstyrrelsene, dersom de vedvarer, kan være dårlig nytt for inflasjonen som store deler av verden - inkludert Norge - har slitt med å få kontroll på.

- Om du endrer rutene på verdenskartet såpass vesentlig som dette her, så kan det innebære en konsekvens for inflasjonsbildet fordi forsinkelser raskt kan forplante seg nedover i kjeden.

Han drar paralleller til pandemien der man så konsekvensene av forstyrrelser i frakt av ferdigvarer.

- Forstyrrelser etter corona var noe av det som slo inn på inflasjonen og som bidro til at rentene steg. Dette (krisen i Suez og Rødehavet) er et negativt element - et skudd for baugen - når man tror at inflasjonstakten synes å være på vei ned.

Det er forstyrrende, men det må nok bli mer omfattende i volum og varighet for at det virkelig skal bety noe, ifølge analytikeren.

- Markedene reagerer imidlertid alltid på endringer.

- Et sterkt signal

Når det gjelder dagens situasjon er det en vesensforskjell fra grunnstøtingen i 2021, ifølge Hammer.

- Til forskjell, så var «Ever Given»-grunnstøtingen i mars 2021 en faktisk fysisk hindring, mens det nå er et potensielt trusselbilde. Når så store aktører som Maersk, som er blant de største og mest aktive i dette området, sier at de ikke vil la skipene gå der, er det et sterkt signal om at de oppfatter situasjonen som utrygg.

Egypts Suezkanal-myndighet sier de følger spenningen i Rødehavet tett, etter at USA sier de har skutt ned 14 droner som stammer fra Houthi-kontrollerte områder i Jemen.

Oljeprisen stiger som følge av spenningen. Et fat nordsjøolje ble handlet for nær 77 dollar fatet mandag formiddag.

Det er også full shippingfest på Oslo Børs, der en rekke selskaper opplever markant oppgang. John Fredriksens Frontline leder an med en oppgang på rundt 5 prosent mandag formiddag.

Hammer minner om at det ikke er stormakter som står bak angrepene i Rødehavet.

- Vårt syn har vært at det er mer sannsynlig med denne typen relativt avgrensete episoder, kall det en form for «nålestikk-strategi» enn f.eks. om Iran skulle stenge Hormuzstredet for å såre Israel og vestlige allierte, sier han og legger til:

- Det ville være en dramatisk eskalering som trolig ville trekke inn stormakter direkte. Men ingen vet hvilke planer som legges i kulissene blant ulike aktører, så derfor blir det reaksjoner i markedene.