«Det er sluttsummen på kassalappen som teller», er mottoet til Rema 1000. Og for mange tar sluttsummen en stor jafs av budsjettet i disse tider, etter en enorm prisøkning på matvarer.
Selv om prisene på alle områder har steget, er det matvareprisene som har ligget i tet. Fra juli i fjor til juli i år gikk prisene på mat opp med svimlende 13,7 prosent.
I august var økningen noe mindre, men fortsatt langt over den generelle prisveksten.
Advarer matvarebransjen: - Det er alvor
Ut mot gigantene
Det kan ikke forklares med dyrtid, mener SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.
- Det er noen som skor seg ekstra på dyrtida. Det er fordi de kan det, fordi bransjen er for dårlig regulert. Noen av de rikeste i Norge i dag er eiere av dagligvarebedrifter, noe som er helt utrolig i et land som er rikt av helt andre grunner enn å selge mat i butikker, sier han til Børsen.
Fire av de ti rikeste familiene i Norge har tjent formuen sin på mat. På Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste finner vi Rema-eier Odd Reitan, Norgesgruppen-eier Johan Johannson, laksebaron Gustav Witzøe og Orkla-eier Stein Erik Hagen.
Dagligvaregigantene Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 er mer eller mindre alene om markedet i Norge. At så få har kontroll over så mye, har blitt heftig kritisert i årevis, uten at konkurransen i markedet har blitt større.
- Dagligvaremarkedet er svært konsentrert, mye dårligere og dyrere enn andre europeiske land. Bøndene blir prisgitt de store kjedene sin makt. Folk blir gisler for høye priser og dårlig utvalg. Store summer som skulle gått til å sørge for rimeligere priser for folk og jordbruk i hele landet, havner i lomma til dem som har mest fra før. Det er en kritisk situasjon vi står i nå, fortsetter han.
Plommekrangel: - Sviktet av Coop
Vil sette makspris
Han mener likevel ikke det er matvaregigantene selv som skal ta skylda, men systemet som har tilrettelagt for deres store spillerom.
Stortinget har vedtatt flere tiltak. Regjeringen, med næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i spissen, lanserte nylig ytterligere tre grep, i det som omtales som tipunktsplanen.
Et par av punktene, som å forby andre aktører å hindre konkurrenter i å etablere seg i samme bygg når én aktør flytter ut, er innført.
Regjeringa har også gitt mer makt og midler til Konkurransetilsynet. Det er langt fra nok, mener Fylkesnes, og legger fram SVs forslag til tiltak:
- Vi mener det er på tide å se på grep som kan splitte opp kjedemakta, slik at ikke enkeltaktører kan eie alle ledd. Så vil vi sikre like innkjøpsbetingelser for alle, og regulere kjedenes egne merkevarer gjennom å sette makspris, sier han.
Makspris er en dårlig idé, mener statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Anne Marit Bjørnflaten (Ap).
- Makspriser på dagligvarer, eller annen form for prisregulering, vil kunne ha en rekke negative effekter, og framstår som en uheldig løsning for de utfordringene mange står i nå. En dagligvarebutikk inneholder flere tusen produkter, og det vil være vanskelig å håndheve makspriser på alle disse. Innføring av makspriser kan også gi knapphet på varer, sier hun til Børsen.
- Samfunnsproblem
SV-nestlederen trekker fram Norgesgruppen som en kjede med makt i alle ledd.
- Man kan ikke være grossist, transportør og detaljist samtidig. Det er ekstremt med Norgesgruppen som etter hvert eier alle ledd.
Sjokkøkning: - Skaper bekymringer
Direktør for næringspolitikk i Norgesgruppen, Bård Gultvedt, kjenner seg ikke igjen i kritikken fra SV.
- Kritikken fra Fylkesnes er basert på vrangforestillinger om dagligvarebransjen. Istedenfor å fremme feilaktige påstander om vår bransje, som sysselsetter titusenvis av mennesker, burde Fylkesnes glede seg over en verdikjede som stort sett er eid av norske interesser, og som har butikker, lagre og produksjonsbedrifter rundt om i hele Norge, svarer han.
- Det er spesielt at Fylkesnes midt i valgkampen foreslår tiltak som vil føre til dyrere mat og dårligere vareutvalg i butikkene, legger han til.
Statssekretær Bjørnflaten påpeker at regjeringa har satt i gang historisk mange tiltak for å bedre forholdene i bransjen, og at summen av disse på sikt vil gi bedre konkurranse, lavere priser og bredere utvalg.
- I likhet med Fylkesnes er jeg utålmodig, og arbeidet med å bedre konkurransen i dagligvarebransjen prioriteres høyt. Samtidig er det viktig at vi gjør et skikkelig arbeid for å finne ut hvilke tiltak som faktisk virker. Hvis ikke kan vi risikere å svekke konkurransen, heller enn å styrke den, sier hun.
