Skyhøye strømpriser: - Skyldes politikerne

Energiekspert Andreas Thon Aasheim mener i stor grad de skyhøye strømprisene nå skyldes det politiske signalet om at kraftverkene må spare på vannet. Men det er ikke nødvendigvis dumt, understreker han.

VANNMANGEL: Dette synet ved Bonsvatn i Hjartdal kommune, fikk i fjor høst lokale innbyggere til å reagere. 2021 var et år preget av lite regn, noe som deler av forklaringen på dagens kraftkrise. Også i dag er det et problem med rekordlav fyllingsgrad i magasinene. Foto: Terje Aasen
VANNMANGEL: Dette synet ved Bonsvatn i Hjartdal kommune, fikk i fjor høst lokale innbyggere til å reagere. 2021 var et år preget av lite regn, noe som deler av forklaringen på dagens kraftkrise. Også i dag er det et problem med rekordlav fyllingsgrad i magasinene. Foto: Terje Aasen Vis mer
Publisert

- Det er åpenbart at aktørene har lyttet til de politiske tegnene som har kommet.

Det sier Andreas Thon Aasheim, kommersiell direktør i Cloudberry Clean Energy til Dagbladet Børsen.

Han sikter til de skyhøye strømprisene vi har i deler av landet midt i fellesferien og regjeringens nylige signal om at kraftselskapene må spare på vannet for å unngå prissjokk eller rasjonering i høst.

Opposisjonspartier som SV, Rødt og Frp svarte alle med et «på høy tid» på regjeringens anmodning, men er fortsatt ikke fornøyd med tiltakene.

Men Thon Aasheim understreker at de politiske signalene som sendes utvilsomt er med på å sende prisene til værs, uten at han nødvendigvis tror det er dumt akkurat i sommermånedene.

- Det at man får signaler om å spare, og begrense den regulerbare produksjonen, sender prisene opp. Litt enkelt sagt, så har politikerne nå sagt at prisene skal skrus opp for å spare vann, sier Aasheim.

- Så kan det godt være at det er mer fornuftig at prisene går opp nå i sommer, når vi bruker mindre strøm, enn seinere i høst og vinter. Det vet vi først seinere i år, fortsetter han.

SKYLDES SIGNALENE: Disse dagers høye strømpriser skyldes i stor grad de politiske signalene om at kraftselskapene må spare på vannet, forklarer energiekspert Andreas Thon Aasheim. Foto: Cloudberry
SKYLDES SIGNALENE: Disse dagers høye strømpriser skyldes i stor grad de politiske signalene om at kraftselskapene må spare på vannet, forklarer energiekspert Andreas Thon Aasheim. Foto: Cloudberry Vis mer

Sender uregulerbar kraft

Mandagens rekordpris på strøm ble slått allerede tirsdag - med den høyeste døgnprisen som både er registrert en sommerdag og så langt i 2022, ifølge Europower.

Før helgen gikk statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ut og advarte om at høye strømpriser kan gi en tøff høst og vinter. Også Statnett har advart om konsekvensene av den svært lave fyllingsgraden i mange av landets magasiner.

Olje- og energiminister Terje Aasland har vært tydelige på at de følger tett med på kraftsituasjonen fra dag til dag. Mulige tiltak vil være å legge midlertidige begrensninger på kraftprodusentenes magasindisponering, å innføre eksportrestriksjoner, eller en kombinasjon av disse tiltakene, opplyste statsråden nylig til DN.

ER TATT PÅ ALVOR: Olje- og energiminister Terje Lien Aasland har sendt signal til kraftselskapene om at de må spare på vannet, men vurerer også andre tiltak. Her med finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Lise Åserud / NTB
ER TATT PÅ ALVOR: Olje- og energiminister Terje Lien Aasland har sendt signal til kraftselskapene om at de må spare på vannet, men vurerer også andre tiltak. Her med finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer

Tirsdag skrev NRK om Norges største vannmagasin, Ulla-Førre i Suldal, som er er et eksempel på at kraftselskapene tar situasjonen på alvor. Til tross for rekordhøye strømpriser, produserer ikke kraftverket strøm. I stedet sparer de på vannet til vinteren.

Det siste året har de 17 utenlandskablene i høy grad fått skylden for de høye strømprisene. Ikke minst av opposisjonspartiene.

Aasheim understreker at det ikke er tvil om at vi er i en krevende situasjon i kraftmarkedet i Norge og Europa. Men at det utelukkende skyldes eksporten, stemmer ikke når man ser på tallene, forklarer han.

- Foruten produksjon som følge av for eksempel krav til minstevannføring, så er det i stor grad uregulerbar strøm man nå eksporterer. Det vil si fra elvekraft og vindkraft, hvor det er lite reguleringsevne med små magasiner hvor det ikke er mulighet for å lagre, sier Aasheim og klargjør:

- Dette er altså kraft som ellers går til spille om man ikke bruker den.

Begrenset krafteksport

For dem som også måtte tro at Norge eksporterer kraft for fullt i disse dager, kan han by på noen beroligende ord:

- Vi eksporter ikke for fullt, vi har faktisk en ganske begrenset eksport. Det er nok ganske kontraintuitivt for mange at man eksporterer noe man har knapphet på og som er dyrt her hjemme, men de to tingene hører ikke nødvendigvis sammen, sier han til Børsen.

Å tukle med utenlandskablene, tror ikke Aasheim er noen god idé. Snarere tvert imot.

- Jeg tror man fort ville funnet ut av konsekvensene på den harde måten dersom man begynner å rokke ved systemet, sier han og begrunner:

- Hadde man kuttet kablene, hadde det bitt oss bak dersom vi selv blir avhengige av import, f.eks. i vinter.

Han benytter anledningen til å minne om situasjonen i år 2011, hvor vi hadde mangel på kraft og var avhengige av import gjennom de samme kablene.

Ber om krisemøte

Rødt og SV vil nå avbryte Stortingets sommerferie for et hastemøte om den mulige strømkrisen til vinteren.

«Vi har en mindretallsregjering og flere av partiene har etterlyst, og etterlyser stadig, konkrete tiltak fra regjeringen», skriver blant annet Rødt-leder Bjørnar Moxnes i sitt brev til Stortingets presidentskap.

Stortinget opplyser til Børsen at de har mottatt anmodningen og at den vil bli behandlet på ordinær måte.

Også energipolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken, understreker at SV forventer at regjeringspartiene kommer med tiltak for å avhjelpe den dramatiske situasjonen, både med tanke på faren for strømrasjonering og de skyhøye kraftprisene.

Men på spørsmål om det finnes noen enkel løsning på kraftproblemet, er Aasheim klar:

- Nei, for vi har for lite kraftproduksjon, og det må vi snart adressere.

Han forklarer at det som gjør det hele vanskelig, er at vi akkurat nå har nok kraft i et normalår der det regner nok, er passe kaldt og passe mengder snø. I unormale år, derimot, som det var i 2021 med lite regn og man i tillegg får Putins invasjon av Ukraina og gasskrisen i Europa, så blir det stramt.

- Fra midten av dette tiåret forventes det at vi har et underskudd, og dermed må importere også i normalår. Men enn så lenge er det enda dyrere i landene rundt oss, og det gjør at vi fortsatt eksporterer. Og det er takket være Putins manipulasjon av gassmarkedene, og den påfølgende krigen. Det må vi ikke glemme, avslutter Aasheim.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer