Fiskehelserapporten

Slående rapport: Rekordhøye dødstall

Sår, gjelleproblemer og bakteriesykdommer bidro til økt dødelighet for oppdrettslaks i 2022. - Kan ikke fortsette, sier fiskeriministeren om utviklingen.

ØKT DØDELIGHET: Anlegg for lakseoppdrett med spesialbåter for fiskeoppdrett i Sjona, på Helgelandskysten. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
ØKT DØDELIGHET: Anlegg for lakseoppdrett med spesialbåter for fiskeoppdrett i Sjona, på Helgelandskysten. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BERGEN (Børsen): Intensiv produksjon og avlusningsoperasjoner økte helse- og velferdsproblemene i lakseoppdrett. Det viser Fiskehelserapporten 2022 som onsdag ble presentert i Bergen.

Fiskehelserapporten er Veterinærinstituttets årlige statusrapport for helse- og velferdssituasjonen for norsk oppdrettsfisk og villfisk bygget på offisiell statistikk, data fra Veterinærinstituttet og private laboratorier. Årets rapport er den 20. i rekken.

Rapporten inneholder også resultater fra en spørreundersøkelse blant fiskehelsepersonell og inspektører fra Mattilsynet, samt vurderinger av situasjonen, trender og risiko.

58 millioner døde

Fjorårets rapport var nedslående. Den avdekket at flere laks en noen gang døde en for tidlig død i norsk oppdrett i 2021.

I 2022 var dødstallene enda høyere. 16,1 prosent av laksen døde i den såkalte sjøfasen. 17,1 prosent for regnbueørret. Dette betyr at et rekordhøyt antall oppdrettslaks gikk tapt i sjøfasen i 2022. Antallet var 58 millioner.

Tapstall i den landbaserte settefiskproduksjonen er også høy. Totalt døde 92,3 millioner laks og 5,6 millioner regnbueørret i 2022.

- De helse- og velferdsproblemene som øker nå, kan knyttes til intensiv produksjon og flere avlusninger. Økt forekomst av gjelle- og bakteriesykdommer og ulike sårproblemer, har sammenheng med stress, trengsel og skader på fisken, sier Edgar Brun, avdelingsdirektør for fiskehelse- og velferd ved Veterinærinstituttet.

- For mange

Til stede på presentasjonen var Ap-nestleder fiske- og havbruksminister Bjørnar Selnes Skjæran.

- Regjeringen ser at næringen kan og bør vokse, men det må også skje på rett måte, sa Skjæran.

Han mener mer kunnskap gir bedre forutsetninger for nettopp dette, og anerkjenner at det er store utfordringer i dag.

- Det er fremdeles for mange fisk som blir syke, for mange fisk som dør, slår ministeren fast.

- Kan ikke fortsette

Overfor Børsen presiserer Skjæran at ansvaret først og fremst ligger hos næringen, og at det er en stor jobb som må gjøres.

- Så ligger hovedansvaret på næringen selv, sånn er dyrevelferdslovgiviningen vår oppbygd. Men så ligger det også et ansvar på oss som myndigheter. Så det blir et tema i den stortingsmeldingen vi skal levere om dyrevelferd, sier fiskeriministeren til Børsen.

At dødeligheten øker fra år til år, må ta slutt, mener statsråden.

- Vi må snu utviklingen. Den kan ikke fortsette. Heldigvis er dette en felles interesse. Dette er noe som koster selskapene veldig dyrt, så det er i selskapenes økonomiske interesse å gjøre den jobben som må gjøres.

Tips oss om Bergen!

Har du et tips eller en historie fra bergensområdet? Ta kontakt med oss!

Dette er utfordringene

Det er spesielt tre utfordringer som peker seg ut: Skader ved avlusningsoperasjoner, komplekse gjellesykdommer og vintersår.

- Det har aldri blitt registert et så høyt antall lokaliteter med vintersår som i 2022. Sykdommen er ikke lenger dominerende i Nord-Norge, men finnes nå hos oppdrettslaks langs hele kysten. Utvikling av vintersår, spesielt ved lave sjøtemperaturer, blir negativt påvirket av håndteringskrevende avlusningsoperasjoner, som også var rekordhøyt i 2022, sier Ingunn Sommerset, seksjonsleder i Veterinærinstituttet og redaktør for rapporten i en pressemelding.

Det er store geografiske forskjeller på problemene. Området Karmøy til Sotra kommer dårligst ut. Området Kvaløy til Loppa kommer best ut.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer