Slakter krav om bordservering

Mener plikten virker mot sin hensikt, og ber om lemping.

- SMITTERISIKO: Bordserveringsplikten utgjør utestedets største smitterisiko, ifølge eieren. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
- SMITTERISIKO: Bordserveringsplikten utgjør utestedets største smitterisiko, ifølge eieren. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Torsdag 10. juni sendte NHO Reiseliv følgende forslag til Helsedirektoratet: Kravet om bordservering bør fjernes umiddelbart.

I lys av ny lav smitterekord i Oslo, lave tall på landsbasis, innføring av coronapasset og at vi nærmer oss flokkimmunitet, spør organisasjonen seg hvor lenge kravet skal gjelde.

- Kostnadskrevende

- Bordserveringsplikten har vært med oss svært lenge. Det er et kostnadskrevende tiltak, som samtidig har veldig liten bevist smitteverneffekt, sier næringspolitisk fagsjef i NHO, Ole Michael Bjørndal til Børsen.

Han setter spørsmålstegn ved logikken i at man klokka 23 om kvelden kan gå til baren og bestille seg en Farris, men ikke en øl.

- Kravet krever svært mye ekstra personell i ei tid med begrensede inntjeningsmuligheter. Disse ansatte vil kunne bli bedre disponert om kravet endres.

Får slakt

Tom Greni driver en rekke utesteder i Bergen, og er med sine 13 steder en av byens største utelivsaktører. Han er krystallklar på hva han mener om plikten:

- Den fungerer ikke.

Utelivet i Bergen har som mange andre steder det siste året, åpnet og stengt, igjen og igjen.

- I vinter var det naturligvis lite uteservering, og da lot det seg til en viss grad gjennomføre med bordserveringsplikt, sier Greni.

Når uteserveringa åpna, og de igjen kunne ta imot 800 sittende gjester inne og ute, har telefonappsystemet bare bydd på kaos, forteller han.

- KAOS: Tom Greni har lite til overs for bordserveringsplikten. Foto: Privat
- KAOS: Tom Greni har lite til overs for bordserveringsplikten. Foto: Privat Vis mer

- Skrivebordsteori

- Appen krasjer, det tyter ut bonger, bom bom bom, kunden får ikke varene sine. Hva gjør de da? De går til nærmeste bar. Det virker mot sin hensikt.

Kravet om bordservering mener han er «like håpløst som spiseplikten»:

- Skrivebordsteori som fungerer dårlig i praksis.

Han legger til at de som lager lovene sikkert har de beste intensjoner, men er samkjørt med NHO på at kravet bør fjernes.

- Jeg snakket akkurat med Mattilsynet, som har jobben med å følge opp utestedene. Der er kravet at vi lager vår egen risikovurdering. Og vår risikovurdering er at denne bordserveringen utgjør den største smitterisikoen, sier Greni og følger opp:

- Vi har mange flere servitører enn vanlig på jobb. Disse flyr rundt og medfører en enorm smitterisiko. Vi har allerede fått ett smitteutbrudd på et av stedene våre, sånn at vi måtte stenge ned. Om vi fikk det som vi ville, ville folk gått til baren og bestilt bak et pleksiglass. Det ville blitt organisert at vi får én av gangen istedenfor kaos.

Taper hundretusener

Greni legger til at plikten har store økonomiske konsekvenser.

- Å ha utrolig mange flere folk på jobb koster. Det er penger som er kastet rett ut av vinduet. Vi hadde et underskudd på 600 000 i mai på grunn av restriksjonene. Av disse brukte vi helt unødvendig 350 000 kroner på å bære øl og alkohol ut til våre gjester.

I forkant av dagens pressekonferanse, håper Bjørndal i NHO på en mellomløsning.

- Vi mener at hele ordningen bør fjernes. Samtidig kan en tidsavgrenset lemping på bordserveringsplikten, for eksempel fram til klokka 22, være et naturlig første steg nå om myndighetene vil ta det gradvis.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer