Lakseskatt:

Slakter lakselobbyen: - Vil skape frykt

Fiskeforfatter Simen Sætre går i laksestrupen på oppdrettsgigantene. Salmar og Lerøy slår knallhardt tilbake.

OPPHETET DEBATT: Laksenæringa og skatteforkjempere går knallhardt ut mot hverandre nå som permitteringsvarslene ruller opp. Her fra et av Salmars oppdrettsanlegg på Trøndelagskysten. Foto: Gorm Kallestad / NTB
OPPHETET DEBATT: Laksenæringa og skatteforkjempere går knallhardt ut mot hverandre nå som permitteringsvarslene ruller opp. Her fra et av Salmars oppdrettsanlegg på Trøndelagskysten. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Mandag gikk oppdrettskjempen Salmar i Lerøys fotspor og varslet massepermitteringer fra nyttår.

Totalt risikerer over 1000 ansatte å bli permittert i de to selskapene. Toppledelsen retter fingeren mot regjeringen og dumper skylda over på det omstridte forslaget om lakseskatt.

Den begrunnelsen stiller flere seg undrende til. Tidligere journalist Simen Sætre, som sammen med journalist Kjetil Østli har skrevet boka «Den nye fisken» om oppdrettsnæringa i Norge, mener laksegigantene svartmaler bildet slik at situasjonen framstår langt mer dramatisk enn den i realiteten er.

Sætre gikk blant annet hardt ut mot næringa på Facebook.

- Usikkerheten rundt prisen det skal skattes av er reell, men her er det også noen som ønsker å forvirre og skape frykt. Det dreier seg om penger. Det er tradisjon for permitteringer i laksenæringen, og hvis man ikke er klar over det er det lett å la seg lure. Salmar permitterte 600 i fjor, på omtrent samme tid, sier han til Børsen.

- Laksenæringen selv sier at de har skapt 13 000 nye jobber siden i fjor, så da er ikke tusen permitterte så mye, legger han til.

LAKSESLAKT: Tidligere journalist og forfatter Simen Sætre går hardt ut mot laksenæringa. Foto: Privat
LAKSESLAKT: Tidligere journalist og forfatter Simen Sætre går hardt ut mot laksenæringa. Foto: Privat Vis mer

Kontraktsstopp

Konsernsjef i Salmar, Frode Arntsen, bekrefter overfor Børsen at selskapet permitterer ansatte hvert år. Han understreker imidlertid at dette er knyttet til mangel på slaktevolum gjennom vintermånedene.

Blant de 851 som er varslet permittert denne gangen, er det også 155 som er varslet av samme grunn som tidligere år. Resten er grunnet mangler på kontrakter som følge av skatteforslaget, sier han.

- Det er den store forskjellen. For første gang på mange år har vi ikke klart å skaffe ordre for bearbeidet laks, altså laksefilét og -posjoner, fordi kontraktsmarkedet stoppet helt opp i høst. Det som er en helt åpenbar forskjell for oss, er kanskje ikke det for dem som ikke jobber i næringa. Det ligger også an til en betydelig mer langvarig permittering neste år, nettopp på grunn av ordremangel på bearbeidede varer, sier han.

Arntsen forklarer at det ved tidligere permitteringer har dreid seg om dagsverk, og at ansatte som har fått permitteringsvarsel i tidligere runder har vært permittert mellom null og tre dager pr. måned.

Konsernleder i Lerøy, Henning Beltestad, understreker også overfor Børsen at permitteringene nå i hovedsak er på grunn av kontraktene som har uteblitt grunnet lakseskatten.

- Jeg kan garantere at dette er en reell utfordring for oss. Vi går inn i 2023 med én prosent kontrakter. For å sette dette i perspektiv hadde vi i tredje kvartal 37 prosent kontrakt, nå i fjerde kvartal 38 prosent. Disse kontraktene går primært på bearbeiding av fisk. Vi har ikke ordre til bearbeidingsfabrikkene våre, og det er grunnen til at vi nå må ta ut ansatte, sier han.

SISTE ÅPNINGSDAG: Joker Melsom i Vestfold har vært i drift i nesten 100 år. Lørdag 15. oktober var det derimot kroken på døra for lokalbutikken. Video: Nina Hansen/Dagbladet Vis mer

- Eventyrlig profitt

Parallelt med permitteringsvarslene blir det klart at millionene skyller over lakseselskapene. Tirsdag kunne oppdrettsselskapet Lerøy varsle om et driftsresultat på 831 millioner kroner i tredje kvartal. Det er 44 prosent høyere enn samme periode i fjor.

Også Salmar kunne denne uka melde om et svært solid kvartalsresultat med et driftsresultat på 1,3 milliarder kroner, nesten en dobling fra samme kvartal i fjor.

- Disse store lakseselskapene har hatt en eventyrlig profitt over mange år. Grunnen til det er ikke at de har jobba så mye hardere enn alle andre, eller er så mye smartere. Det er at de har tilgang til å bruke av vårt felles hav. Det er ikke sånn at alle i Norge kan dra ned til havet og lage merder og drive egen fiskeoppdrett. Det er en begrensa ressurs og begrenset med tillatelser, fordi det skader miljøet, skaper lus og har ført til at villaksen er rødlista, sier Sætre.

AVVISER KRITIKK: Konsernsjef i Salmar, Frode Arntsen, slår hardt ned på anklager om politisk spill. Foto: Terje Bendiksby / NTB
AVVISER KRITIKK: Konsernsjef i Salmar, Frode Arntsen, slår hardt ned på anklager om politisk spill. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer

Lerøys konsernleder Beltestad trekker imidlertid fram driftsmarginen, som har vært på henholdsvis 13,4prosent, 9,8 prosent, 10,9 prosent og 12,3 prosent de siste fire åra, inkludrert hittil i 2022. Tallet beskriver hvor mye av driftsinntektene som er overskudd.

- Det er ikke noen eventyrlig profitt, slår han fast.

- Inntrykk av distriktsoppgjør

De siste månedene har det vært et samstemt laksekor som har tordnet mot regjeringen. Begrep som «angrep på kysten» har vært flittig brukt.

- Lakselobbyen er ekstremt ressurssterk. De forsøker nå å stoppe eller å minimere skatten. De driver et hardt kjør for å påvirke politikere og skape inntrykk av en slags krise, et distriktsopprør. Også kaster mange opposisjonspolitikere seg på, fordi de ønsker å skade regjeringen, mener forfatteren.

Sætre påpeker også at Norge har fått stadig flere og rikere laksemilliardærer de seinere åra, og at det nettopp skyldes «superprofitten» fra landets felles hav.

- Det er et ønske om å påvirke politisk, og å bruke alle saker til å skape et inntrykk av krise og kystopprør, slik at folk på kysten skal bli bekymret og gjøre opprør mot regjeringen. Det er det store ønsket til lakselobbyen.

Både Salmar og Lerøy reagerer sterkt på anklagene til Sætre.

- Dette avviser jeg på det sterkeste. Vi har vært ærlige fra dag én, både om hvorfor vi har permittert tidligere og hvorfor vi permitterer nå, sier Arntsen.

OPPRØRT: Konsernleder i Lerøy Seafood Group, Henning Beltestad, setter lite pris på anklagene fra Sætre. Foto: Lise Åserud / NTB
OPPRØRT: Konsernleder i Lerøy Seafood Group, Henning Beltestad, setter lite pris på anklagene fra Sætre. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer

Beltestad synes det er opprørende med påstandene om at Lerøy bruker permitteringene i et politisk spill.

- Det er utrolig sårende at det blir reist spørsmål ved om dette er tull og tøys. Det er det ikke. Vi sitter i diskusjoner med de største kundene våre rundt i verden, som ikke vet hva de skal gjøre. Vi er satt i en forferdelig situasjon, sier han.

Han illustrerer:

- Forslaget skal være gjeldende fra 1. januar 2023. 4. januar, tre dager seinere, skal vi sende inn høringssvar. Så skal det konkluderes 28. juni neste år, også får vi kanskje vite hva konklusjonen er ut på seinsommeren, ikke vet jeg. Det betyr at hele næringa er satt i sjakk matt. Nå famler vi i blinde, og vet ikke hva vi skal forholde oss til, sukker han.

- Det er kjempealvorlig at vi ikke har den forutsigbarheten.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer