- Når man ser lista over Høyres rike onkler, skjønner man fort hvem som tjener på Høyres politikk. Av de 50 største pengegavene de har fått så langt i år, kommer 28 av dem fra milliardærer – med en formue på til sammen 144 milliarder - og 16 fra mangemillionærer, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til Dagbladet.
De fleste av pengegavene rødt sikter til er penger gitt av selskaper, som igjen er kontrollert av norske milliardærer. For eksempel har Christen Sveaas selskap Kistefos AS gitt Høyre 2,5 millioner kroner. Stein Erik Hagens Canica AS har gitt to millioner kroner.
Sju av ti kroner fra Norges rikeste
Totalt har Høyre mottatt 19,4 millioner kroner i registrert valgkampstøtte i år, ifølge partifinansiering.no.
At noen av bidragsyterne er blant dem som har flyttet til Sveits av skatteårsaker, gjør ikke Rødt-lederen mildere stemt.
- Det frekkeste er folk som Stein Erik Hagen, som har satt pengene sine i Sveits siden han ikke vil betale skatt og bidra i Norge, så sender to millioner til Høyre og én million til Frp for å påvirke styre og stell her hjemme. Det er i praksis en utenlandsk påvirkningskampanje på norsk politikk, sier Sneve Martinussen.
- Avgjørende støtte
Høyre har ikke dårlig samvittighet for pengene de har mottatt:
- Vi er glade for alle store og små bidrag til valgkampen vår. Vi får også bidrag fra hundrevis av enkeltpersoner som gir mindre beløp. I motsetning til venstresiden får vi ikke store summer fra LO. Støtte fra privatpersoner og selskaper er derfor avgjørende for at vi skal kunne føre en jevnbyrdig valgkamp, sier generalsekretær i Høyre, Tom Erlend Skaug, til Dagbladet.
Han synes ikke noe om Rødt-kritikken om «utenlandsk påvirkningskampanje».
Bransjen fortviler: - Vanskeligere å drive
- Bidrag fra utenlandske givere er forbudt, og det vet Rødt veldig godt. I 2021 valgte vi å returnere en betydelig sum penger fordi giverne var anonyme. Det er full åpenhet om alle bidrag til alle politiske partier, sier Skaug, og kontrer med et stikk til Arbeiderpartiet:
- I motsetning til Arbeiderpartiet belønner ikke vi våre givere med plasser i sentralstyre eller valgkomité. I Høyre er det medlemmene og partidemokratiet som avgjør hva slags politikk vi skal føre.
Ap får mest støtte
I dag slapp Statistisk sentralbyrå tallene for partistøtte for 2022. Inntektene til de politiske partiene i Norge var i fjor på 724 millioner kroner. 70 prosent av inntektene kommer fra det offentlige, viser nye tall.
Av den offentlige støtten utgjorde 428 millioner statlig grunn- og stemmestøtte. Kommunene og fylkene bidro med 68 millioner i støtte, mens andre offentlige støtteordninger bidro med totalt 15,7 millioner.
Partienes inntekter var i fjor 100 millioner lavere enn i 2021, noe som i hovedsak skyldes en nedgang i mottatte bidrag fra private, foretak og organisasjoner. Det er normalt at størrelsen på bidrag varierer mellom valgår og mellomvalgår, men bidragene i fjor var likevel drøyt 10 prosent høyere i fjor enn forrige mellomvalgår (2020).
Vurderer lovendring mot Frp-penger
Av beløpet på 512 millioner kroner i offentlig støtte var det Arbeiderpartiet som mottok mest. Regjeringspartiet mottok i fjor 133,3 millioner kroner, mens regjeringspartner Sp mottok 67,6 millioner. Høyre og Fremskrittspartiet mottok henholdsvis 102 og 52,8 millioner kroner.
De andre partiene mottok følgende i offentlig støtte: KrF (27,3 millioner), Venstre (24), SV (38,1), Rødt (27,4), Pensjonistpartiet (3,2), Demokratene i Norge (3,6), MDG (25,7), Partiet de kristne (1,1), Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (2,5) og Norges Kommunistiske Parti (30 329 kroner).
Arbeiderpartiet har også den største summen i bidrag fra privatpersoner, kommersielle foretak og organisasjoner i arbeidslivet. Ap hadde her 23,6 millioner kroner i slike bidrag. Deretter følger Høyre (13), SV (8,3) og Rødt (7).
Her får de øvrige partiene følgende summer: KrF 1,2 millioner, Venstre 2,3, Fremskrittspartiet 2,3, Senterpartiet 2,8, MDG 6,1, Pensjonistpartiet 27 500 kroner, Demokratene i Norge 50 kroner, Norges Kommunistiske Parti 149 449 kroner, Partiet de kristne 513 286 kroner og Folkeaksjonen Nei til mer bompenger 7730 kroner.
