Invasjonen av Ukraina

Slakter sanksjoner: - Ganske skummelt

Russland dirret på randen av økonomisk kollaps. Et halvt år seinere renner pengene fortsatt inn i Putins krigskasse.

I KRIG: Russlands president Vladimir Putin har ikke bare ført landet inn i krig mot Ukraina, men også ført landet inn i en økonomisk krig mot Vesten. Foto: Alexey Danichev/Sputnik Host Photo Agency/AFP/NTB
I KRIG: Russlands president Vladimir Putin har ikke bare ført landet inn i krig mot Ukraina, men også ført landet inn i en økonomisk krig mot Vesten. Foto: Alexey Danichev/Sputnik Host Photo Agency/AFP/NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Onsdag 24. august er en merkedag: Det er både Ukrainas nasjonaldag, og et halvt år siden Russland startet sin invasjon av landet.

Siden krigens utbrudd har Vesten innført omfattende økonomiske sanksjoner mot Russland, Putin og hans medsammensvorne. Sanksjonene blir stadig strengere.

Likevel går det overraskende godt i russisk økonomi. Hva har egentlig skjedd?

Vaklet på randen

Under de første ukene av krigen så det ut til at Russlands økonomi var i ferd med å kollapse. Rubelen falt mer enn 40 prosent mot dollaren, børsene stengte og renta ble sjokkhevet til 20 prosent.

Den russiske sentralbanken fulgte opp med flere krisegrep:

  • Strenge begrensninger på å føre kapital ut av landet.
  • Stans i nedbetaling av deler av utenlandsgjelda.
  • Krav om betaling for energi i rubler.

Og ikke minst fant Russland andre handelspartnere enn vestlige land.

Resultatet er en stabilisering av den russiske økonomien med en styringsrente på 8 prosent, det samme nivået som før krigen.

Føles bra

Russland- og Ukraina-ekspert og statsviter ved Oslo Met, Jørn Holm-Hansen, slår fast at den økonomiske krigen mot Russland langt fra er vunnet, tross de massive sanksjonene.

- Foreløpig har de ikke hatt den ønskede effekten. Russland har overhodet ikke endret atferd, som jo må være et kriterium for å si at det har virket, sier han til Børsen.

TALTE: - Putin mener i sitt forvirrede hode at han kan bestemme hva Ukraina skal gjøre, tordnet Nato-sjef Jens Stoltenberg under en tale til AUFs sommerleir på Utøya. Vis mer

Han mener det er en fare for at noen av sanksjonene har blitt innført mest for at det skal føles og se bra ut for Vesten.

- Det er psykologisk veldig forståelig. Alle er opprørte over invasjonen, og vi vil føle at vi gjør noe, og at politikerne våre gjør noe. Men hvis det virkelig skal ramme Russland evne til å føre denne krigen, så er det mye mer komplisert, understreker Holm-Hansen.

Demokrati på spill

Russland-eksperten mener Vestens ledere tvert om risikerer å iverksette sanksjoner som rammer oss hardere enn russerne.

- Land som importerer gass risikerer en veldig kald og dyr vinter. EU reduserer gradvis innkjøp av russisk gass, men det har bare ført til at prisene på verdensmarkedet øker, som gjør at Russland tjener mer, påpeker han.

Holm-Hansen mener er at de som først får kjenne de stigende prisene på kroppen, er vanlige folk.

- Så kollapser bedriftene fordi de ikke klarer å betale energiutgiftene, og folk mister jobben. I noen land er man på vippen til å bli ekstrempopulistisk, for eksempel Storbritannia. Og Marine Le Pen vant jo nesten valget i Frankrike. I Italia er det valg om to dager, der høyrepopulister sannsynligvis kommer til å vinne. Det er egentlig ganske skummelt, sier han.

Forskeren mener det er på tide at Vestens ledere tenker flere steg framover.

- Man må ikke la seg rive med av et følelsesmessig behov for å gjøre noe, og gjøre noe spektakulært. Man må tenke på bieffektene det kan få, og tenke noen steg framover. Demokratiets robusthet i Europa står på spill her, sier Holm-Hansen.

MISSIL: Vladimir Putin talte på den årlige feiringen av marinen i St. Petersburg, og presenterte planen for det nye «supervåpenet» Tsirkon-missilet. Video: AP / Reuters Vis mer

- Overraskende godt

Sjeføkonom Kari Due-Andresen ved Akershus Eiendom slår fast at russisk økonomi er blitt mye mindre rammet enn Vesten så for seg fra starten av konflikten.

- Man kan absolutt forundre seg over hvordan blant annet rubelen hentet seg inn. Den falt jo voldsomt i verdi. Men blant annet takket være solide inntekter fra energieksport, har den hentet seg inn igjen, forklarer hun.

OVERRASKET: Kari Due-Andresen mener russisk økonomi har klart seg overraskende bra. Foto: Lise Åserud / NTB
OVERRASKET: Kari Due-Andresen mener russisk økonomi har klart seg overraskende bra. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer

Hun understreker at russisk økonomi har svekket seg.

- Men sanksjonene har ikke hatt så stor effekt som man trodde. Økonomien klarer seg overraskende godt. Men vi ser at det er langsiktige virkninger som over tid vil ramme dem, sier Due-Andresen.

- På hvilken måte?

- Russland er jo utestengt fra Swift, de er utestengt fra mye handel, det er full stans i eksport av vestlig teknologi til Russland også videre. Over tid vil dette tære på. Men på den annen side får de fortsatt energiinntekter, og da går det alt i alt ganske bra.

- Er det mulig å vinne den økonomiske krigen mot Putin?

- Man skulle gjerne ønske at det bare var å vri på en bryter, også stanset krigsmaskineriet helt. Men det er vanskelig å stenge gassen helt, som Ukraina tar til orde for. Moralsk kan man gjerne si at vi har et ansvar for å gjøre noe som virker, men vestlige ledere har også et moralsk ansvar over sin egen befolkning.

- Fare for energikrise

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea sier det har gått langt bedre enn ventet for Russlands økonomi.

- Russland har hatt høye inntekter fra olje og gass, som har hjulpet den russiske økonomien. Russland er i større grad en lukket økonomi, hvor innenlandske forhold i stor grad bestemmer hvordan økonomien utvikler seg, sier Bruce til Børsen.

- De eksporterer kanskje mindre gass til Europa enn før krigen, men prisene har mangedoblet seg. De selger også olje til land andre steder enn i Europa. Så inntektene fra det som er Russlands viktigste eksportkilde holder seg, fordi sanksjonene ikke har truffet energisektoren på den måten mange hadde sett for seg.

- Tilgangen på mange vestlige produkter har blitt dårligere. Det er heller ikke sikkert at alle veksttall plukker opp nedgangen i levestandarden, som må ha rammet den russiske middelklassen spesielt.

Bruce husker godt dagen da Russland stengte Moskva-børsen:

- Da var det dramatisk. Men det kan være at man den gang overdrev den økonomiske betydningen for Russland av det som skjedde i markedene da.

- Det var først og fremst et håp om at Putin ville snu som følge av de økonomiske sanksjonene. Det virker som om det er mindre grunn til å tro det nå. Det er heller større grunn til å tro at han kan finne på å stenge gassleveransene til Tyskland totalt i vinter, sier han og legger til:

- Det er fare for en energikrise i Europa. Tyskland har klart seg overraskende bra så langt, men dersom det blir en kald vinter så vil det bli vanskelig.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer