Spektakulære Hornelen i Vestland er med sine 860 meter Europas høyeste sjøklippe.

Som Børsen nylig har omtalt, er det åpnet tre klatreruter her i sommer. Storsatsingen drives av Hornelen via Ferrata, og er omtalt av blant annet CNN.

Via ferrata betyr at fjell utstyres med faste sikringsmidler som stålvaier, bøyler, stiger og bruer som hjelper klatrerne opp en vegg.

- Grelt

Men satsingen faller ikke i god jord hos alle.

President i Norges Klatreforbund, Stein Tronstad, sier de er kritisk til slike installasjoner fordi det i noen tilfeller fører til at tradisjonelle klatreområder blir ødelagt.

- Vi er skeptiske til den voldsomme lysten til å «tivolifisere» naturen. Og Hornelen er et grelt eksempel på det, sier han.

• Les Hornelen via Ferratas svar lenger ned.

- Risiko for farlige situasjoner

Klatreforbundet er spesielt kritisk til via ferrata på Hornelen.

- Dette er et anlegg som er risikoutsatt. Man har sett for lite på risikoen ved det. Det går veldig høyt til fjells i et veldig værutsatt område. Mer enn de fleste andre via ferrata-er er det en risiko for farlige situasjoner. Selv et mindre uhell eller skade kan bli alvorlig hvis du får et væromslag, alarmerer Tronstad.

Hvis det først går galt, kan man få et fall som resulterer i et bein- eller håndleddsbrudd, sier han.

- Hvis du da ikke er i stand til å klatre, må man plutselig inn med en evakuering. Hvis du kombinerer det med dårlig vær, så har du plutselig en veldig seriøs situasjon.

Ut mot SAS-partner: Forlot flyet

Han frykter også at jo flere slike klatrestier du får, jo større sjanse er det at flere ikke blir besøkt og at disse forfaller.

- Det innebærer en forsøpling av naturen til ingen nytte.

- En avveining

Driftssjef i Hornelen via Ferrata, Stijn van Oorschot, er forelagt kritikken og sier til Børsen:

- Antakelsene til Stein Tronstad angående vår prosjekthåndtering er ikke noe vi kommenterer på, da han ikke har noe innsikt i vårt arbeid. I våre øyne er Hornelen via Ferrata en avveining mellom fordelene og ulempene. Vi mener at fordelene for lokalbefolkningen og regionen generelt er flere enn ulempene i dette tilfellet.

Det er kommunen som eier installasjonen, og leier den ut til Hornelen Via Ferrata AS, opplyser ordfører Anne Kristin Førde (Ap).

Til Børsen sier hun at sikkerhet og beredskap har vært spesielt viktig.

- Driftsselskapet har hatt møte med fjellredningstjenesten, AMK sine ansatte for redningshelikopter og Sea King-helikoptre som er plassert i Florø. Man har utarbeidet et grid-kart, som guidene har. Om det oppstår noe, skal de kunne lokaliseres ganske fort.

Saftig turistsmell: - Svært upassende

I tillegg skal det være varmetepper utplassert i løypa, ifølge Førde.

Hun er ikke enig i beskrivelsen «tivolifisering» av naturen.

- Her er det snakk en installasjon med tre ruter. Jeg vil ikke kalle det sirkus.

- Boltene er av en sånn art at de kan skrus ut igjen. Alle installasjonene som er der, kan fjernes hvis via ferrataen ikke skal være der i framtida.

- Nesten ikke noe igjen

Førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskulen på Vestlandet, Knut Magne Aanestad, kritiserer også via Ferrata på Hornelen.

Han sier uberørt natur er blitt en mangelvare.

Slår alarm: - Drastisk ned

- Stadig mer blir lagt under kontroll og bearbeida – for å tjene bestemte interesser, kapitalinteresser. På noen områder er det sånn at helt uberørt natur er en ressurs som er på vei ut. I tillegg handler det om at seinere generasjoner har rett til komme på steder hvor det ikke er installasjoner, sier han til Børsen.

Aanestad, som nylig holdt foredrag om dypøkologi, mener det er filosofiske argumenter for at mennesker, dyr og øvrig natur har en egenverdi.

- Mennesker skal ikke definere naturen ut fra egeninteresse. Et poeng i dypøkologien er at dette også tjener vår selvrealisering: At vi ikke gjør naturen til ren vare – samtidig med at vi generelt reduserer forbruket – fører til bedre livskvalitet.

- Det handler om at naturen er vill og skal være vill. Dersom vi skal ferdes i naturen, så må vi selv fikse på egen kompetanse, vi skal ikke fikse på naturen.

Raser mot turister

Aanestad sier det også er positive sider ved tilrettelegging i naturen, men frykter at det skal «gå inflasjon» i det.

- På et dypere nivå handler det om konseptet villmark. Nå har vi kommet til et punkt hvor det nesten ikke er noe igjen.

- Reverserbart inngrep

Førde deler ikke denne virkelighetsoppfatningen:

- Det er mange utfordringer du kan ta uten å gå via ferrata. Det har blitt mer vanlig å gå turer i fjellet enn før. DNTs og andre merka turløyper er ikke så naturlig det heller. Det er en trend.

van Oorschot stiller seg «spørrende til hvor motstanden er mot mye mer irreversible og inngripende tiltak i naturen som for eksempel skogsveier, hyttefelt og skiløyper».

Stadig flere får kalde føtter

- En via ferrata er et reverserbart inngrep, som kan fjernes om anlegget ikke blir brukt og naturen vil framstå som urørt, sier han og fortsetter:

- Vi forstår og er i store trekk enig med det Aanestad skriver, det er også derfor Hornelen Via Ferrata som eneste via ferrata i Norge, er regulert i kommunal reguleringsplan. Sistnevnte viser også den politiske enigheten rundt at fordelene er flere enn ulempene, lokalt og regionalt.