Regjeringen vil styrke sykehusene med 2,2 milliarder, og fastslår at det vil legge til rette for kortere ventetider og styrket psykisk helsevern.
Det er langt fra godt nok, konstaterer president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, da sykehusene ikke engang får dekket sine reelle kostnader.
- Sykehusene blir i stedet møtt med ytterligere effektiviseringskrav. Både beredskapsevnen og kapasiteten til helsetjenesten svekkes, sier president Rime.
Hun påpeker at ressursmangelen kan føre til at driftshensyn og effektivisering går på bekostning av pasientbehandling, faglig kvalitet og spesialistutdanning.
- Med dette helsebudsjettet går dessverre både pasienter og helsepersonell en tyngre hverdag i møte.
- Vil ikke kutte ventetidene
Presidenten støttes av leder i Overlegeforeningen Ståle Clementsen. Han reagerer særlig på at bevilgningen vil komme med et oppdrag til helseregionene om å redusere ventetidene. Det mener han er urealistisk.
.png)
- Jeg klarer ikke å se hvordan dette skal legge til rette for det, sier Clementsen til Dagbladet.
Ventetidene for pasientene har økt betydelig i kjølvannet av pandemien. Fire helseforetak har også budsjettert med underskudd i år, mens nesten alle de andre har budsjettert med et langt svakere resultat enn planlagt - blant annet som følge av økte kostnader, høyt sykefravær og store byggeprosjekter.
- Denne utviklingen har pågått over lang tid, og er ikke bærekraftig. Det er vanskelig å se hvordan vi skal klare å effektivisere oss ut av situasjonen, sier Clementsen.
Vedtas budsjettet, mener han at arbeidsbelastningen i sykehusene utvilsomt vil øke.
- Også overleger merker at arbeidshverdagen over tid har endret seg med effektiviseringen. Tida blir stadig mer knapp, og følelsen av å ikke gjøre en god nok jobb er sterk hos mange. At det fortsetter sånn gjør at selv mange erfarne overleger i sykehus vurderer om de orker å fortsette i dette kjøret.
Foreningslederen frykter også at en slik utvikling, med underfinansierte sykehus, skal føre til økte forskjeller.
- Da vil de som har råd til det, velge å gå et annet sted, sier han.
- Risikerer en dyp krise
«Historisk» fastlegesatsing
Regjeringens forslag for å løse fastlegekrisen faller heller ikke i god jord.
Forslaget innebærer blant annet 66 nye stillinger for leger i spesialisering, som kompenserer for de 31 som ble kuttet i forrige statsbudsjett.
Til dette er det satt av 33,3 millioner kroner.
- Det er absolutt gledelig, men de har satt av det som erfaringsmessig er halve beløpet. Det kan bety at dette skal iverksettes fra neste høst, mens det burde vært i gang så raskt som mulig, sier leder av Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev.
Forslaget omfatter også økte bevilgninger til pasienttilpasset basistilskudd, tilskuddsordningen Nasjonalt ALIS og legevakter i distriktskommuner.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) kaller det «en historisk satsing på fastlegeordningen». Foreningslederen mener at det ikke engang er en styrking av tjenesten i budsjettforslaget.
- Det må mye større grep til, for å løse de utfordringene vi står i. Dette er et svært stramt budsjett, der det i all hovedsak ser ut til at presset på kommunene fortsetter, sier Klev.
