For mange er det et sikkert sommertegn at de norske jordbærene kommer i butikkene.
Men skal vi tro lederen av Bærdyrkelaget, jordbærbonde Tor Gunnar Bjøre, kan det bli langt mellom de norske jordbærkurvene om noen år - om den trenden som er nå fortsetter.
På 20 år har nemlig tre av fire jordbærbønder lagt ned i Norge.
Advarer om feriepenger: - Skremmende
Tall Dagbladet fikk tilgang til fra Landbruksdirektoratet i fjor, viste at det da for første gang var under 300 produsenter (292) som hadde søkt om produksjonstilskudd. Det var en nedgang på 75 prosent siden 2000, da antallet var 1200.
Tilsvarende tall for årets sesong er enda lavere: Bare 277 har søkt om produksjonstilskudd, med i alt 9380 dekar jordbærareal.
- Det tallet bør ikke mer ned enn det er i dag. Jeg håper det kan holde seg stabilt framover, vi trenger det for å ha et miljø rundt jordbærdyrking, sier Bjøre til Børsen.
- Drastisk ned
De siste åra har jordbærbøndene hatt store problemer med mangel på arbeidskraft, som har gjort det umulig å plukke alt som modnes. Det har tatt tid å få opp igjen antall gode plukkere etter at pandemien gjorde at de ikke fikk komme inn i landet.
- Det har heldigvis blitt bedre og enklere nå, sier jordbærbonden.
Flesteparten av plukkerne hans er fra Ukraina.
Fikk hakeslepp: - Drøyt
- Jeg har hatt mange av dem her i over 20 år. På grunn av krigen er det bare damer som kommer, men det gjør også at det er mange som ønsker å komme, sier han.
Men at arbeidskraft-problemet har løst seg, hjelper ikke hvis det ikke er bønder igjen til å dyrke bæra.
- Volumet har gått drastisk ned de siste åra. Det har også gjort at prisene har blitt høyere. Det er mange av den eldre generasjonen som dyrker bær, og det er veldig få som tar over driften. Men jeg håper vi kan se en bunn i antall dyrkere snart, sier han.
- Mer ekstremt
Bjøre tror ikke prisene på norske jordbær kommer til å øke mer i år. Men om antallet bønder fortsetter å synke, og prisøkningene i samfunnet generelt fortsetter, utelukker han ikke at det blir dyrere framover.
- Ting koster. Jeg har drevet med dette i veldig mange år nå, og ting koster mye mer nå enn før. Men sånn er det kanskje for alle nå, sier han.
Raser mot hurtigbåt-priser: - En katastrofe
Et stadig skiftende klima gjør det heller ikke enklere for bøndene.
- Været er mer ekstremt, det er enten/eller-vær. Enten er det for varmt, eller så er det for kaldt. Da trives ikke plantene, sier han, og legger til:
- Men vi bønder klager alltid på været. Det har ikke endret seg.
Han selv har tatt over etter sin far, som startet med jordbær på 70-tallet.
- Jeg er født inn i og oppvokst med dette, jeg kjenner ikke til noe annet. Så jeg gir meg ikke, sier han.
