Regjeringen, med næringsminister Jan Christian Vestre i spissen, har tatt grep når det gjelder utviklingen i lederlønninger i statlige selskaper.
Blant annet har regjeringen satt det som et krav av toppledere ikke skal ha en større lønnsøkning enn øvrige ansatte i selskapet, med mindre det begrunnes særskilt.
Det var også noe av det LO-leder Peggy Hessen Følsvik gjentok gang på gang under storstreiken i forrige uke, at privat sektor må følge etter når det gjelder bremsing av lederlønninger.
- Takker nei
I dagens utgave av Dagens Næringsliv går flere ledere ut mot denne innstrammingen. De mener det har gjort jobben med å rekruttere toppsjefer og ledere til norske styrerom vanskeligere.
- Vi har opplevd mange som sier nei og knytter det til kompensasjonen. De seineste åra har vi hatt en gradvis økning i antallet kandidater som takker nei til verv knyttet til størrelsen på honorarene, sier partner i konsulentselskapet Vektor Consulting og leder for valgkomiteen i Yara, Otto Søberg, til avisa.
Han mener styrehonorarene er for lave, og at det går spesielt utover rekruttering av utenlandske styremedlemmer.
Røper oppvaskmøte med Apple
- Mer og mer krevende
Eivind Reiten, styreleder for Kongsberggruppen, og tidligere Norsk Hydro-sjef og statsråd for Sp, er også blant dem som kritiserer lederlønningene i avisa.
Han mener at staten har «gått langt i å gripe inn i det som er styrets ansvar».
Ifølge Reiten har de ikke engang tar seg bryet med å spørre noen toppkandidater om lederposisjoner, fordi de vet at de ikke kan møte lønnskravene deres.
- Forventningene til oss fra staten er klart begrensende og det blir mer og mer krevende. Dette er et tema det snakkes mye om, særlig blant styrelederne som er de som må håndtere denne balansen, sier han til avisa.
