Slår alarm om coronastøtte: - Bekymret

Regjeringen satte av fire milliarder kroner til lønnsstøtteordningen som skulle hjelpe bedrifter gjennom den siste coronanedstengingen. Så langt har de bare utbetalt smuler.

BEKYMRET: Regnskap Norge er bekymret over at få bedrifter har søkt på regjeringens lønsstøtteordning. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BEKYMRET: Regnskap Norge er bekymret over at få bedrifter har søkt på regjeringens lønsstøtteordning. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Like før jul lanserte regjeringen en etterlengtet lønnsstøtteordning, som skulle bidra til at bedrifter holdt sine ansatte i jobb.

Det ble satt av fire milliarder kroner til ordningen, som næringsminister Jan Christian Vestre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum hadde store forventninger til skulle hjelpe de som var hardest rammet av coronanedstengningen, som utelivet, restaurantbransjen og hotellnæringen.

Har bare delt ut smuler

Men nå viser ferske tall fra Skatteetaten at nesten hele pengepotten har blitt stående på AS Norges sparekonto. Av de til sammen fire milliarder kronene har staten delt ut bare 119 millioner kroner i lønnsstøtte for desember, januar og februar.

Det bekymrer Regnskap Norge, som ser det i sammenheng med de ferske konkurstallene, som viser at antall konkurser er på vei opp igjen, etter å ha vært kunstig lave under pandemien.

I første kvartal i år var nemlig konkursøkningen på 8 prosent sammenliknet med i fjor. I mars gikk 294 bedrifter konkurs, noe som er det meste siden november 2020.

- Vi lurer på om det er mange bedrifter som fortsatt sliter med økonomien på grunn av coronarestriksjoner, og som kunne søkt og fått støtte, men enda ikke har gjort det. Da spør vi oss om ordningen har blitt for byråkratisk og vanskelig, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge, til Børsen.

Frykter konkurser

Det er fremdeles ikke for seint å søke, siste frist er 10. mai, men Aale-Hansen sier bedriftene må skynde seg.

- Bekymringen vår er at det som ville vært lønnsomme virksomheter, går konkurs på grunn av pandemien, sier Aale-Hansen.

En av Regnskap Norges innvendinger mot ordningen er at det er en ganske viktig forskjell fra lønnsstøtteordningen og de foregående kompensasjonsordningene som har blitt rullet ut under pandemien.

SVINGER SEG: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum fikk endelig svingt seg på dansegulvet etter lettelsene lørdag 12. februar. Video: Maja Walberg Klev. Reporter: Jon Even Andersen. Vis mer

Der man under de forrige ordningene fikk refundert utgifter til autorisert regnskapsfører, er dette utelatt fra lønsstøtteordningen.

- Det kan også være en medvirkende årsak til at flere ikke søker. Det er en liste på 27 punkter som skal kontrolleres, og det er ikke gjort i en fei, og må gjøres av en regnskapsfører. Å kontrollere 27 punkter tar flere timer, og noen tenker nok at det jeg får i støtte går til å dekke den kontrollen, sier Aale-Hansen, som oppsummerer på følgende vis:

- Det er uheldig at denne ordningen er litt mer gjerrig enn de forrige.

Det er til sammen 981 aktører som har fått lønsstøtte for desember, januar og februar.

Statssekretær i Finansdepartementet, Lotte Grepp Knutsen (Ap), svarer i en e-post til Børsen at ordningen ble laget uten at man hadde erfaringer å lene seg på, og heller ingen historiske tall.

- Derfor ble anslaget gjort på svært usikkert grunnlag, skriver Grepp Knutsen om pengepotten på seks fire milliarder.

Hun skriver videre at søknadsfristen ennå ikke er utløpt, slik at man ikke vet hvor mye som blir utebetalt til sammen, men at det noe blir betydelig lavere enn de anslo.

- Det skyldes dels at lettelsene i smitteverntiltak kom noe raskere enn det som ble lagt til grunn i beregningene, men det kan også tyde på at bedriftene som ble påvirket av smitteverntiltakene i noen grad tilpasset seg dem, skriver Grepp Knutsen.

- Kan det tenkes at ordningen har blitt for byråkratisk?

- Vi understreket tydelig at ordningen passer for noen bedrifter, men ikke for alle. Bedriftene må selv kunne vurdere om det riktige for dem var å søke lønnsstøtte eller å permittere ansatte.

Grepp Knutsen legger til at ordningen, som andre nasjonale støtteordninger, ble håndtert i et maskinelt system, for at bedrifter skulle få støtte raskt og at ordningen skulle bli håndterbar for Skatteetaten.

Bråk om lønsstøtte

Da lønsstøtten ble lagt fram før jul ble det en del oppstyr da regjeringen fikk kritikk for at lønsstøtten var for lav, og Vedum forsvarte regjeringen med at økt støtte var umulig grunnet EUs konkurranseregler.

Dette viste seg ikke å stemme.

Regjeringen hadde i sitt opprinnelige forslag til ordningen satt en grense på at det maks kunne gis 80 prosent av lønnen i støtte, noe som også er et krav fra EUs side.

Men i tillegg hadde regjeringen satt et makstak for støtte på 30 000 kroner i måneden, noe EØS-tilsynet ESA avviste at EU-regelverket krever.

Dette førte til slutt til at makstaket per ansatt ble hevet til 40 000 kroner.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer