Professorene Torfinn Harding og Jørn Rattsø sparer ikke på kruttet når de tar for seg tiltakspakkene som skulle hjelpe norske bedrifter gjennom coronakrisa.
«Lite gjennomtenkt», «overraskende stort gjennomslag for interessegrupper» og «høyst risikabelt» er noen av karakteristikkene fra de to.
Harding og Rattsø er to av landets fremste samfunnsøkonomer. Harding er tilknyttet NHH og har bakgrunn fra blant annet Oxford og Sussex. Rattsø er professor ved NTNU og har blant annet ledet flere offentlige utvalg.
Stimulerer utstøting
I en artikkel i bladet Samfunnsøkonomen skriver de to at regjeringa og Stortinget har vist en «imponerende handlekraft for å kontrollere smitten og kompensere husholdninger og bedrifter som berøres av reguleringer».
Men der stopper i grunnen den positive omtalen.
Dyster spådom: Smeller til høsten
- I de første pakkene ser en konturene av stort gjennomslag for interessegrupper og en lite gjennomtenkt insentivstruktur, anfører Rattsø og Harding.
En av utfordringene knytter seg til de nye permitteringsreglene som sikrer arbeidstaker full lønn første 20 dagene og som kutter arbeidsgiverperioden fra 15 til 2 dager.
«Konsekvensen kan være en storstilt utstøting av arbeidskraft som vanskelig kommer seg tilbake til markedet», skriver Harding og Rattsø i artikkelen.
- Permitteringer ble mer attraktivt både for arbeidsgivere og arbeidstakere når staten tar en større del av regninga. Problemet er at det stimulerer bedriftene til å kvitte seg med arbeidskraft. Det kan i sin tur skyve store mengder folk ut i varig ledighet. Fra tidligere kriser vet vi at folk kan bli hengende igjen ganske lenge utenfor arbeidsmarkedet, sier Harding til Børsen.
Kunstig åndedrett
Kritikken stopper ikke med dette. Professorene advarer om at krisepakkene ikke bare treffer for bredt - men også at de langt på vei virker mot sin hensikt.
«De bedriftsrettede tiltakene kan komme til bruke penger på bedrifter som ville ha overlevd uten støtte, og på å holde kunstig liv i bedrifter som ville ha gått konkurs også uten krisen», skriver de to.
Permittert? Grepene som sikrer økonomien
- Her har man faktisk valgt å stimulere bedrifter med lav omsetning og høye faste kostnader. Normalt ville man jo ønske det motsatte, sier Harding til Børsen.
Han er også skeptisk til treffsikkerheten:
- Det er sannsynlig at bedrifter som ikke trenger denne støtten for å overleve får støtte og at bedrifter som ikke vil overleve uansett også får støtte, sier han.
Rekordhøy pengebruk
- Framholdt for kritikken svarer både politikere og partene i arbeidslivet at det var mye som måtte på plass på svært kort tid, når store deler av Norge ble stengt ned. Har du ikke forståelse for det argumentet?
- Norge har uansett så gode ordninger at det kunne vært fornuftig å tenke seg om en ekstra dag eller to. Det ble vist en imponerende handlekraft, ja. Men noen ganger er det bedre å ikke gjøre noe, enn å gjøre noe galt. Poenget nå er at når vi retter blikket framover, så må man legge langt større vekt på insentivene i pakkene, sier Harding.
Vil ha dansk løsning
Så langt har krisepakkene handlet om å holde næringslivet flytende og sikre folks inntekter. Del tre, som er varslet i månedsskiftet mai-juni, skal i større grad få Norge opp av krisa.
Rattsø og Harding er spesielt opptatt av at tiltakene som kommer ikke skal hemme evnen til vekst i norsk økonomi.
- Vi bruker rekordmye penger, og sikkert med god grunn. Men vi ser en økende tendens til at politikerne ønsker å plukke vinnere. Det er en farefull vei. Det ligger i politikkens natur å ville sikre velgergevinst, og nå sitter pengene løsere enn noen gang tidligere, sier Harding.
Slår alarm om Europa: - En kollaps uten sidestykke
I artikkelen viser Harding og Rattsø to til anmodningsvedtakene gjort av Stortinget 31. mars.
«Flere av tiltakene er eksplisitte på at offentlig sektor skal skape etterspørsel, for eksempel etter utslippsfrie hurtigbåter, havvind og prosjekter i bygg og anlegg. Slik orientering mot at politikere skal plukke vinnere er høyst risikabel», advarer de to.
- Dette kan fort bli dyrt. Politikerne er nå svært lydhøre, og det er mye bra med det. Men vi må være ryddige på prosessene framover. Norge har over langt tid utviklet gode prosesser med et solid embetsverk. Faren er nå at de som er flinkest til å drive lobbyvirksomhet stikker av med gevinsten, sier Harding.
