Slår konkursalarm: - Hardt rammet

Konkurstallene i Norge peker i negativ retning, og bedriftene som blir slått konkurs blir stadig større. Særlig én bransje er særlig utsatt.

KONKURSØKNING: Konkurstallene i Norge skyter i været, og det er særlig i byggebransjen utfordringene øker. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
KONKURSØKNING: Konkurstallene i Norge skyter i været, og det er særlig i byggebransjen utfordringene øker. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Publisert

- Når både inkassosakene og konkursene blir større, vitner det om økte økonomiske problemer i næringslivet, sier Christian Aandalen, daglig leder i Fair Group.

For onsdag kom inkassotallene for mai måned, og de er dyster lesning. I mai gikk 261 selskaper konkurs i Norge, en oppgang på 19 prosent fra mai i fjor.

Store selskap går konkurs

Det som er mer urovekkende er at selskapene som gikk konkurs i mai i år er langt større enn selskapene som gikk dukken for et år siden.

Samlet omsetningstall for selskapene som gikk konkurs i mai i år var på nesten 1,3 milliarder kroner, en oppgang på hele 61 prosent sammenliknet med i fjor.

Det er byggenæringen som er sterkest medvirkende til den høye konkursveksten. Denne næringen sto for litt under en tredel av konkursene i mai - 81 selskaper - og over halvparten av omsetningen (53 prosent) i selskapene som gikk konkurs.

I mai de to foregående åra var konkurstallet i bransjen henholdsvis 67 i 2021 og 55 i 2020.

- Tallene forteller at bygg og anlegg er veldig hardt rammet og at det er de som har de største konkursene. Blant bygg og anlegg er det flere selskaper med over 100 millioner i omsetning som røk i mai, sier Aandalen.

Han legger likevel til at det kan være en del variasjoner i konkursstørrelser fra måned til måned.

- Så vi får se om dette er en trend som fortsetter, sier han.

Nye problemer

Det er også enda mørkere skyer på horisonten for byggenæringen, ettersom byrådet i Oslo nylig varslet om byggestopp i hovedstaden gjennom en revidering av småhusplanen.

I tillegg har flere store samferdselsprosjekter blitt satt på pause den siste tida.

- Det kommer på toppen av alt det andre. De har hatt en enormt kraftig vekst i innsatsbyrder. Betong, stål og alt mulig har steget i pris, påpeker Aandalen, som forklarer hva som gjør det ekstra utfordrende:

- Spesielt i byggebransjen er det vanskelig å absorbere de økte kostnadene så raskt. Du gir et tilbud bygget på de prisene du ser, men du gjør ikke nødvendigvis innkjøp av varene samtidig.

- Vekst i inkassosaker

Under coronapandemien i Norge ble konkurstallene beskrevet som kunstig lave, noe som ble begrunnet med at statlige støtteordninger og at Skatteetaten, som er den største konkursdriveren, var svært tilbakeholden med å sende selskaper i skifteretten.

I 2020 og 2021 var det 25 prosent færre konkurser enn i åra før, ifølge NTB. I 2021 var det det laveste antall konkurser siden før finanskrisen.

Men selv om konkurstallene altså kommer fra et lavt nivå, så er det grunn til å bekymre seg nå, ifølge Aandalen.

- Ja, fordi vi ser en vekst i inkassosaker. De kommer ikke som følge av at myndighetene har begynt sin pågang. Inkassosakene til myndighetene er det bare de som vil se. Det vi ser utover det myndighetene gjør er en kraftig økning i inkassosaker, sier Aandalen.

I første kvartal registrerte Fair Group en vekst på 40 prosent, en vekst som har fortsatt inn i mai og som kommer på tvers av ulike bransjer.

- Det er der vi finner den største økningen. Kredinor har også lagt fram ganske like tall som oss, og det viser at det er ganske tøft å drive butikk i Norge nå, sier Aandalen.

- Det blir kanskje et dumt spørsmål, men økende inkassosaker vil etter hvert gi høyere konkurstall?

- Det stemmer. Det er jo sånn det er. Det er Skatteetaten som i alle hovedsak slår selskaper konkurs, selv om det også er inkassoaktører som gjør det. Men trøbbelet starter med en inkassosak.

Det er spesielt inkasso på strøm som utmerker seg, med en økning på 35 prosent så langt i år.

- Omfanget av inkassosaker i næringslivet gir en pekepinn på mer alvorlige, økonomiske problemer, og vil over tid gi utslag i konkurstallene, sier Aandalen.

Forbrukerne er bekymret

Lovende er det heller ikke at Finans Norges Forventningsbarometer, som måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi, i mai viste de verste talla på 30 år. Indeksen lå på - 15,8, og lavere har den ikke vært siden 1992.

Dette kom på tross av at mange har spart seg opp en buffer under coronapandemien, og arbeidsledigheten er svært lav. Aandalen tror også husholdningenes pengebruk vi gi økte utfordringer for norske bedrifter.

For den økte summen nordmenn bruker på for eksempel strøm og drivstoff får de ikke igjen.

- Vi har ikke stramma til livreima ennå, men det vil komme av seg selv. Jeg er ganske spent og nervøs på hvordan det slår inn over økonomien. Det er også lagt opptil sju renteøkninger. Kommer det sju renteøkninger er vi oppe på 2 prosent. Og for en familie med et lån på fem millioner, så er det 100 000 ekstra i året. I tillegg sier de at strømmen vil fortsette å være dyr, advarer Aandalen, og konkluderer:

- Jeg tror det kommer til å bli knallhardt.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer