Søndag ble det kjent at Sveits' største bank UBS kjøper landets nest største - kriserammede Credit Suisse.
Oppkjøpet ble gjort mulig med støtte fra den sveitsiske regjeringen, det sveitsiske finanstilsynet og sentralbanken. USB kjøper Credit Suisse for aksjer verdt tre milliarder sveitsiske franc - rundt 34,7 milliarder norske kroner.
Dette ble gjort for å unngå en konkurs i Credit Suisse - en konkurs som ville vært svært skadelig for den internasjonale økonomien.
Milliardær advarer: - Ekstremt bekymret
Tok oppsiktsvekkende grep
I forbindelse med oppkjøpet ble det også tatt et par grep. Den sveitsiske sentralbanken garanterer for ni milliarder sveitsiske franc, og tilbyr også bankene ekstra likviditet med lån på opptil 100 milliarder sveitserfranc.
Men et av grepene som ble gjort i forbindelse med oppkjøpet vekker oppsikt.
Det sveitsiske finanstilsynet annonserte nemlig samtidig som oppkjøpet av de såkalte AT1-obligasjonene i Credit Suisse, verdsatt på det tidspunktet til 16 milliarder sveitserfranc - i overkant av 186 milliarder norske kroner - vil bli «slettet» eller «nullet».
Med andre ord: De er ikke verdt noe lenger.
Det har fått flere til å reagere. AT1-obligasjoner ble skapt i kjølvannet av finanskrisa. Dette skulle være en måte å flytte bort risikoen fra skattebetalerne i en krisesituasjon.
Siden AT1-obligasjonen er ansett som risikable, gir de god avkastning. Det risikable med dem er at de kan bli gjort om til egenkapital, forklarer sjefstrateg i Danske Bank, Anders Johansen.
- Obligasjonene kan ved behov, hvis egenkapitalen i en bank blir dratt ned for mye, gjøres om til egenkapital. Det er alltid en risiko for at de blir konvertert, og det er grunnen til at du får bedre avkastning på dem enn på vanlige obligasjoner, sier Johansen.
Dersom en bank trenger å bruke obligasjonene for å bedre egenkapitalen, så vil obligasjonseierne få aksjer. Da må de selge aksjene for å prøve å få tilbake obligasjonsinvesteringen, men vil som oftest ende opp med å tape penger.
Ut mot anklager: - Trist
- Strider mot all fornuft
Det er likevel noe som gjør Credit Suisse-hendelsen litt ekstra oppsiktsvekkende, eller «spesielt på alle måter», som Johansen omtaler det som.
- Det som gjør dette spesielt er at normalt så ligger aksjekapitalen i bunnen. I dette tilfellet fikk aksjonærene 40 prosent av kursen på fredag, mens AT1-obligasjonseierne fikk null. Det bør ikke skje i en situasjon der aksjonærene får noe igjen, sier Johansen.
Han mener at det som burde ha skjedd var at AT1-obligasjonene burde blitt konvertert til aksjer, som altså er det vanlige, og så burde de fått utbetalt den samme prosentsatsen som andre aksjonærer.
- Men i sveitsisk lov så er det lov å gjøre det på denne måten, men det strider mot all fornuft at man skal bryte med den normale kapitalstrukturen, sier Johansen.
Han spør seg om sveitsiske myndigheter kan ha hatt politiske motiver.
- Den største aksjonæren i Credit Suisse, som eide 10 prosent, var den saudiarabiske nasjonalbanken. Er det politikk som gjør at de føler de må få noe? spør Johansen, som tror noen av obligasjonseierne vil reagere kraftig på dette:
- Jeg vil tippe at dette kommer til å få et etterspill.
UBS kjøper Credit Suisse
«Vanvittig»
Det er det mye som kan tyde på at han har rett i, for blant obligasjonsinvestorene er det opprørsstemning.
- I mine øyne er dette lovstridig, sier Patrik Kauffmann, en fondsforvalter hos Aquila Asset Management, som investerer i AT1-obligasjoner, til Financial Times.
Han mener det er «vanvittig» at obligasjonseierne fikk null i forbindelse med banksalget, mens aksjonærene til sammen kunne ta med seg 3,2 milliarder dollar.
Han får støtte fra Davide Serra, grunnlegger og administrerende direktør for Algebris Investment, som mener det er et «politisk feilgrep» av sveitsiske myndigheter.
- De har endret loven, og har i bunn og grunn stjålet obligasjoner verdt 16 milliarder dollar, sier Serra.
Det amerikanske advokatfirmaet Quinn Emanuel kunne mandag avsløre at de er i samtaler med flere obligasjonseiere om mulige rettslige skritt.
Skandalebanken: Diktatorer, narkotika og milliardtap
- Ikke lov i Norge
Grepet fra sveitsiske myndigheter fikk europeiske bankmyndigheter til å gå ut og understreke at dette ikke er lov i Europa, sier Johansen.
- I sveitsisk lov er det innafor. I EU er det ikke det, og ikke i Norge heller. Europeiske bankmyndigheter har presisert det. Det skal ikke skje i andre europeiske land, påpeker Johansen.
AT1-obligasjonene i Credit Suisse, som altså var verdsatt til 17 milliarder dollar, utgjorde nesten 7 prosent av det totale AT1-obligasjonsmarkedet i Europa. Det var altså ikke småtterier som ble nullet på søndag.
- Dette representerer det største tapet for AT1-investorer siden denne aktivaklassen ble født etter den globale finanskrisen, skriver Goldman Sachs i et notat, ifølge CNBC.
