Reaksjonene var krasse da Børsen avdekket at 15 statlige selskaper ga toppsjefen en lønnsvekst på 10 prosent eller mer i 2018.
- Totalt uakseptabelt, tordnet LO-leder Hans Christian Gabrielsen.
- Galskap ute av kontroll, istemte Aps næringspolitiske talsmann Terje Lien Aasland.
Fram til nå har selskapene latt sin styreleder eller kommunikasjonssjef svare på våre spørsmål om lederlønnsfest.
Men under NHOs årskonferanse oppsøkte vi Telenor-topp Sigve Brekke, Equinor-direktør Eldar Sætre og DNB-direktør Kjerstin Braathen med spørsmål om de opplever at de får lønn som fortjent.
Klager ikke
- Jeg er godt betalt og det legger jeg ikke skjul på. Jeg har stor forståelse for at folk er opptatt av lederlønninger. Sånn skal det også være, sier Brekke.
- Når sjekket du lønnskontoen sist?
- Jeg sjekker jo ikke lønnskontoen, men forholder meg til de utbetalinger som kommer inn hver måned, sier Brekke.
Stillingen har hatt en årlig lønnsøkning på 670 000 kroner de siste ti åra. Veksten er på 76 prosent, mer enn det dobbelte av den gjennomsnittlige lønnsveksten i Norge i samme periode.
Fra 2017 til 2018 fikk Brekke et lønnshopp på 11 prosent. Det året var den generelle lønnsveksten i Norge 2,8 prosent.
- Min faktiske lønnsøkning i grunnlønn det året var 2,5 prosent. Så fikk jeg noe mer fordi bonusutbetalingene var noe høyere, sier Brekke.
Lønnsfest: - Galskap ute av kontroll
- Hva tenker du om den til dels krasse kritikken, blant annet fra LO og Ap?
- Min lønn og øvrige godtgjørelser er fastsatt av styret ut fra statens retningslinjer om at Telenor skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Jeg klager ikke over min egen lønn.
Intens konkurranse
Giganten blant de hel og delvis statlig eide selskapene er Equinor. Toppsjef Eldar Sætre hadde en samlet godtgjørelse på 16,8 millioner kroner i 2018 - noe som var 12 prosent høyere enn året før.
- Vi er i en intens global konkurransesituasjon, og da må vi være konkurransedyktige i et slikt bilde. Samtidig er vi opptatt av at vi ikke skal være et lønnsledende selskap, heller ikke i norsk sammenheng, sier Sætre til Børsen.
- En lønnsvekst på 10 prosent eller mer i 15 statlige selskaper i 2018 beskrives blant annet som galskap ute av kontroll. Din kommentar?
- Jeg vil ikke mene noe om den generelle lønnsveksten i statlige selskaper.
Årlig lønnshopp siden 2008: 670 000 kroner
- Er du fornøyd med en lønnsøkning på 12 prosent?
- Min ordinære lønn steg ikke med 12 prosent. Så det har nok sammenheng med ulike forhold, og bonusutbetalinger og ting vi har gjort tidligere under oljenedturen. Så det er mange forhold som forklarer at det svinger fra år til år.
- Du har mer i måneden enn en stortingsrepresentant tjener på et år. Er det å ikke være lønnsledende?
- Jeg tror du må snakke med min styreleder, faktisk, om min lønn.
- Er du fornøyd?
- Jeg er godt fornøyd med min lønn. Det er ikke noe jeg noen gang har klaget over.
Viktig med åpenhet
DNBs administrerende direktør Kjerstin Braatens lønn og øvrige betingelser vil først bli kjent for offentligheten når selskapet i løpet av våren 2020 legger fram årsrapporten for 2019.
- Hvorfor ikke opplyse om det nå, når Børsen omtaler lederlønninger?
Forbløffet over pappas gutteklubb
- Vi er åpne og transparentene om dette i DNB. Det behandles årlig på generalforsamling og i årsrapporten.
- Men hvorfor vente med å opplyse hvilke betingelser du ble ansatt på da du i fjor tok over som toppsjef i landets viktigste finansinstitusjon?
- Det er styrelederen i DNB som kan kommentere min kompensasjon. Vi er transparente og offentliggjør den en gang i året.
- Skulle du gjerne sagt hva det er, om det var opp til deg?
- Ehhh. Jeg tror jeg har svart på det, sier Braathen som innledet intervjuet med å si at det er viktig å ha åpenhet om lønnsnivå og lønnsutvikling på alle nivå.
