En tilsynelatende vanntett dekkhistorie, skjulte budsjettposter og direkte rapporteringslinje til toppsjefen. Det høres ut som elementer hentet fra en spionroman.
Men kilden er hittil hemmeligstemplede interne notater fra daværende Statoil-sjef Harald Norvik til styreleder Jan Erik Langangen.
Den interne granskingsgruppa som konsernsjef Harald Norvik personlig håndplukket i 1988, skulle i utgangspunktet jakte på korrupsjon og avdekke kilder for lekkasjer.
Fire år senere ble det avslørt at det interne overvåkingspolitiet hadde registrert, kartlagt og listeført homofile medarbeidere.
Statoil måtte etter hvert godta et forelegg på 250 000 kroner for å ha holdt seg med et ulovlig dataarkiv. NRKs Dagsrevyen, som opprinnelig rullet opp saken, ble belønnet med Skup-diplom for undersøkende journalistikk året etter.
«Strengt hemmelig»
Men det er først nå, 27 år senere, at offentligheten får kjennskap til detaljene og hvilke grep som ble tatt for å holde interngranskingen hemmelig.
I boka «Giganten» med undertittelen «Fra Statoil til Equinor: Historien om selskapet som forandret Norge» kommer forfatteren Aage Storm Borchgrevink med flere nye detaljer om Statoils homokartlegging.
Her kommer det fram at Norvik var idémaker, arkitekt og krumtapp for gruppas arbeid.
«Sensitiv informasjon om enkeltpersoner, som gruppen måtte komme over, skal kun meldes adm. direktør», heter i et konfidensielt notat utarbeidet av Norvik selv.
Videre kommer det fram at «sikringsgruppen» skulle rapportere skriftlig hver måned med graderingen «strengt hemmelig», muntlig hver 14. dag, og at vesentlig informasjon skulle rapporteres til Norvik forløpende.
Gjemte pengespor
Norvik tok en rekke grep for å sørge for at granskingen gikk under radaren.
For eksempel hadde gruppen ingen egen budsjettpost.
I stedet ble utgiftene ført på en budsjettpost for markedsundersøkelser. Dermed sørget toppsjefen for at gruppen ikke ble avslørt som følge av en ekstrabevilling i budsjettene.
Norvik utstyrte også gruppen med en dekkhistorie.
Offisielt skulle det hete seg at mandatet var å «framlegge forslag til sikringstiltak i forbindelse med inngåelse av større kontrakter». Men i realiteten var gruppen «et internpoliti med vide fullmakter til å spionere på de ansatte», skriver Borchgrevink.
Holdt tett
De lenge hemmeligstemplede dokumentene avdekker også at man nok innså at granskingsgruppen jobbet i en juridisk og etisk gråsone:
Skandaler og paradokser
Databasen der overvåkingsmaterialet ble laget, var nemlig på en server i utlandet - rett og slett fordi man var usikker på om det var lovlig å lagre den slags informasjon i Norge.
Og sist, men ikke minst: Norvik valgte å ikke nevne sikringsgruppen til sine nærmeste medarbeidere i konsernledelsen. Han mente at Statoil ikke ville tåle en ny skandale så kort tid etter Mongstad.
KGB-metoder
En av de fem som ble håndplukket til det hemmelige overvåkingsorganet, var en tidligere politimann med bakgrunn fra Europol og med lang erfaring fra etterforskning.
Slik skulle KGB forføre norske menn
I boka «Giganten» spekulerer forfatteren på om kartleggingen av seksuelle preferanser var noe de interne granskerne hadde lært av Politiets overvåkingstjeneste, med utgangspunkt i metodene KGB brukte for å drive utpressing.
Utroskap og homofili var ofte grunnlag for den sovjetiske sikkerhetstjenestens rekruttering av vestlige agenter, bemerker Borchgrevink.
- Helt uakseptabelt
Da nyheten sprakk om Statoils registrering av homofile medarbeidere i november 1992, gikk det bare én dag før Norvik selv ba politiet innlede en etterforskning av selskapet for ulovlig overvåking.
Ytterligere to dager senere sendte Norvik ut en pressemelding der han avviste at han hadde tillat etterforskning av Statoil-ansattes seksuelle legning:
- Hadde jeg visst om at denne type virksomhet forekom, ville jeg aldri ha akseptert det. Jeg har heller aldri kjent til at det har vært utarbeidet og lagret informasjon i Statoil om en ansatts seksuelle legning. Dette er helt uakseptabelt, skrev Norvik i pressemeldingen ifølge nyhetsbyrået NTB.
- Passe interessert
I boka gir Borchgrevink uttrykk for en viss undring til denne påstanden:
«Han (Norvik) hevdet at han ikke kjente til kartleggingen av seksuell legning, noe som var underlig siden sikringsgruppen rapporterte direkte til ham», skriver forfatteren.
Statoil/Equinor-portrettøren gjør seg også noen refleksjoner rundt hvorfor homokartleggingen ikke ble en større skandale i sin samtid.
«Politiet var sånn passe interessert. I sikringsgruppen satt tidligere politifolk, og politiet var klar over at Statoil ble utsatt for spionasje. Heller ikke pressen fulgte opp», skriver han, og følger opp med en mulig forklaring:
«Ulovlig overvåking ble først et stort tema i Norge noen år senere, da Lundkommisjonen leverte sin rapport. Statoils homo-registrering og utenlandske database ble glemt uten å ha fått store konsekvenser.»
Ikke i mandatet
Norvik sier følgende når Børsen spør om Statoils homokartlegging fra tre tiår tilbake i tid.
Det stemmer ikke at de hadde fullmakter til å drive med det. Tidligere Statoil-sjef Harald Norvik
- Dette kjenner jeg ikke til.
- Tilbakeviser du påstandene i boka?
- Jeg kjente ikke til at sikringsutvalget kartla seksuell legning da de holdt på. Å kartlegge folks seksuelle legning var ikke en del av deres oppdrag.
- Gruppen rapporterte direkte til deg. Hvordan kan homokartleggingen ha gått under radaren?
- Jeg husker at det var påstander om at de hadde drevet med, men det stemmer ikke at de hadde fullmakter til å drive med det.
Norvik understreker at oppdraget var å kartlegge korrupsjon og avdekke lekkasjer, noe som var et betydelig problem på den tiden.
- Så kan du si at når det gjelder overvåking, enten det er en sikringsgruppe eller politiet, så har ikke jeg noen mening om hva de gjør av kartlegging og om dette var relevant eller ikke. Men det var altså ikke diskutert med meg, legger han til.
Foregår ikke i dag
Pressetalsperson Erik Haaland i Equinor viser til at forholdene rundt den såkalte sikringsgruppen ligger 30 år tilbake i tid.
- Vi følger selvsagt alle relevante lover og denne type arbeid og kartlegging foregår ikke i selskapet i dag, forsikrer han.
- Hvilke grep tar Equinor i dag for å bekjempe korrupsjon?
- Equinor har nulltoleranse for korrupsjon og har forpliktet oss til å drive vår virksomhet i samsvar med de høye etiske standardene som er reflektert i våre etiske retningslinjer. På bakgrunn av dette har vi innført et omfattende program som skal forhindre korrupsjon i våre forretningsaktiviteter, skriver han i en SMS til Børsen.
Haaland beskriver programmet slik:
- Programmet oppsummerer de lovene, retningslinjene og prosedyrene som alle som jobber for Equinor må rette seg etter. Det beskriver også hvilke ressurser og verktøy som er tilgjengelig i Equinor, slik som risikovurderinger, etikkutvalg og standarder for opplæring av ansatte, styremedlemmer og relevante tredjeparter. Vi stiller også krav til å våre leverandører om å etterleve alle relevante lover og regler relatert til korrupsjon.
- Hva synes du om at denne saken nå trekkes fram igjen?
- Borchgrevink har skrevet en omfattende bok om Statoil/Equinors historie, og det er ikke naturlig for oss å kommentere hvilke redaksjonelle valg som har blitt gjort.
* Forfatteren av boka «Giganten», Aage Storm Borchgrevink, er fast bokanmelder i Dagbladet.
