Skattelistene:

Slik utnyttes skattesystemet

En rekke milliardær-arvinger troner igjen på toppen av årets skattelister, og de siste åra har formuene deres svinget kraftig. Et smutthull i skattesystemet kan forklare den merkelige utviklingen.

UBEHAGELIG: Katharina Andresen regnes som en av Norges rikeste. Hos Skavlan snakker hun ut om hvordan hun taklet dette i barndommen. Video: NRK Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Tirsdag kom skattelistene for 2019, som viser at seks av ti av de med de største formuene her til lands er arvinger. Helt øverst troner Salmar-arving Gustav Magnar Witzøe (27) med en formue på svimlende 20,9 milliarder.

En oversikt viser imidlertid at Witzøes formue de siste åra har vært alt annet enn stabil. De ferske tallene viser en økning på nesten 20 milliarder fra året før, og med det seiler 27-åringen opp som landets rikeste person.

Noen år tidligere lå formuen på 11 milliarder, før den falt til omtrent én milliard i 2017.

Noe av årsaken kan være et smutthull i skattesystemet, som nå har blitt tettet.

- Endrer strukturen

Grunnen til at formuen til Witzøe krympet med ti milliarder kroner i 2017 var en endring i selskapsstrukturen. Som følge av dette krympet også Witzøes skatteregning med rundt 220 millioner kroner på to år, ifølge DNs beregninger.

- Det har med omorganisering i kapitalstrukturen i selskapene å gjøre. Disse endringene slo gunstig ut, og var nærmest et hull i skattesystemet, sier Jarle Møen, professor ved Norges Handelshøyskole, til Børsen.

Da Witzøes formue plutselig krympet med ti milliarder i 2017, var det fordi investeringsselskapet Kverva, som eide rundt halvparten av lakseselskapet Salmar, delte seg i to.

- Man så tendenser til at slike selskaper ble omorganisert med jevne mellomrom. Slike omorganiseringer krever en bedriftsøkonomisk begrunnelse for å bli godtatt av Skatteetaten, men det er det ikke så vanskelig å konstruere, sier Møen, og legger til:

- Man trenger ikke veldig mye fantasi for å skjønne at det i en del tilfeller lå tunge skattemotiv til grunn.

Opprettet nye selskaper

I Witzøes tilfelle ble selskapet Kvarv AS stiftet i 2014, Kverva AS i 2017, og Kverva Finans AS i 2018. Disse åra lå også laksearvingens formue på et langt lavere nivå enn andre år.

Møens kollega ved NHH, forsker Simon Flatebø Selle, forklarer at pengesterke aktører via disse grepene kunne spare millioner av skattekroner.

- Når man stiftet et nytt selskap i en slik kontekst, ble verdisettingen ofte kunstig lav, forteller han.

- Det nye selskapet ble verdsatt til bokførte verdier som ofte er langt lavere enn den egentlige verdien.

Da vil skattetrykket også minke i takt med verdiene.

Dette grepet vil imidlertid ikke lenger være mulig å benytte seg av fra og med likningsåret 2020, når endringen i skatteloven trår i kraft.

- Ikke reelle verdier

Annette Alstadsæter er professor ved handelshøyskolen NMBU, og forskningsleder ved SKATTEFORSK. Hun forklarer at verdier på denne måten vurderes som mindre enn de egentlig er.

- De som eier mye aksjer vil ofte stå med ligningsmessig formue i skattelistene som ligger en god del under deres reelle formue. Grunnen er at når skattemyndighetene skal verdsette aksjer i ikke-børsnoterte selskaper, så er det noen verdier i selskapene som ikke blir regnet med, som for eksempel goodwill, sier hun, og fortsetter:

- I tillegg får aksjer en ytterligere rabatt når den skattemessige verdien fastsettes. For 2019 var denne aksjerabatten 25%, og den har ytterlige blitt økt til 35% i 2020, sier hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer