Smell for familier: - Helt vilt

I slutten av april anslo Vedum at en «gjennomsnittsfamilie» ville få 14 700 kroner i overskudd i år. Nå kan det heller ligge an til et «helt vilt» underskudd.

FINANSMINISTER: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) anslo et overskudd på 14 700 kroner for en snittfamilie i april. Nå ligger det an til noe helt annet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
FINANSMINISTER: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) anslo et overskudd på 14 700 kroner for en snittfamilie i april. Nå ligger det an til noe helt annet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Publisert

- Vi er i en periode hvor folk vil kunne kjenne det på økonomien. Og jeg snakker ikke bare om husholdninger med lav inntekt, det er mange som vil kjenne det, sier forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun, til Børsen.

En cocktail av mat-, drivstoff- og strømpriser, og ikke minst rentehevinger, anslås å påføre «snittfamilier» en solid smell i 2022.

Varslet overskudd

Det står i skarp kontrast til det finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) presenterte i slutten av april. Da la han fram et budsjett for «gjennomsnittsfamilien», som fikk hard medfart.

Han kunne komme med gladnyheten om at snittfamilien ville gå 14 700 kroner i overskudd i 2022. Eksperter rev regnestykket ifra hverandre og ga stryk.

Blant annet fikk Finansdepartementet og Vedum krass kritikk for altfor høy gjennomsnittslønn, og at budsjettet ikke hadde tatt med prisvekst for hele forbruket. Det var også bare tatt hensyn til lavest mulig renteøkning og inflasjon.

Om Vedum og Finansdepartementets regnestykke, sier Incedursun:

- Jeg synes det er fint å ha godvilje, men vi må tenke litt mer realistisk. Det er så klart mange i Norge som vil klare seg kjempefint gjennom denne perioden, men vi må sette oss inn i andres sko, og tenke på at det er mange husholdninger som vil slite. Da er det viktig at man tar dette på alvor, sier hun.

Børsen har kontaktet Finansdepartementet for en kommentar, men har foreløpig ikke fått svar.

Bomma

På den andre siden av sommerferien står Norges Bank overfor sin potensielle fjerde renteheving i år. Vedums budsjett tar høyde for en boliglånsrenteøkning på 0,5 prosentpoeng, men siden den gang har styringsrenta økt med 0,75 prosentpoeng. Flere spår dobbel renteheving torsdag.

Børsen har også gått gjennom finansministerens poster for både mat, strøm og drivstoff, og også her har budsjettet bomma.

Sammenliknet med fjorårets første halvår har drivstoffprisene i år steget med seks kroner per liter, mot Vedums anslåtte fem. Det koster snittfamilien 900 kroner ekstra.

Strømmen har også vist seg å strekke seg høyere enn det som for bare fire måneder siden ble anslått. Ved hjelp av en strømkalkulator blir Børsens anslag over dobbelt så høyt som finansministerens - og det inkludert den kommende strømstøtten fra september.

Matvareprisene steg også med 5,6 prosent, og ikke 4 prosent som budsjettet tok høyde for. Vedum bommet altså på disse tre postene med over 4000 kroner, tilsvarende en tredjedel.

Varslet flere rentehevinger

Når man i tillegg tar med rentene, ser det mørkere og mørkere ut for den norske «snittfamilien». Vedum tar høyde for at familien har et lån på 3,4 millioner kroner med en rente på 2,5 prosent. Ved 0,5 prosentpoengs økning av boliglånet vil familien få 13 000 kroner i økte renteutgifter etter skatt.

Om man tar hensyn til at boliglånet følger styringsrenta, som altså hittil har økt 0,75 prosentpoeng, vil økte renteutgifter på skatt i dag være 19 890 kroner. Da går snittfamilien bare 3600 kroner i overskudd.

Sentralbanken har imidlertid varslet flere rentehevinger. Dersom det blir dobbel renteheving torsdag står man overfor 1,25 prosentpoeng økning i år. Gitt at boliglånsrenta følger etter vil økte renteutgifter etter skatt ende på 33 150 kroner. Da er familien nesten 10 000 kroner i underskudd.

Dersom det mot slutten av året skulle komme en dobbeltheving igjen vil familien gå 23 000 kroner i minus i løpet av et år, gitt at alle postene er konstante.

- Helt vilt

Da har Børsen altså ikke tatt hensyn til prisvekst for hele familiens forbruk, som også vil inkludere alle andre varer og tjenester.

- 23 000 i minus er helt vilt. Vi hadde det vanskelig under pandemien. Men vi er i en periode nå hvor folk vil kjenne det enda bedre enn vi gjorde under pandemien, sier Incedursun.

Hun viser til levekårsundersøkelsen for 2021, som viser at rundt 900 000 nordmenn ikke har råd til en uforutsett utgift på 19 000 kroner. Undersøkelsen ble gjennomført før strømkrisa, så Incedursun frykter tallet vil være enda høyere når undersøkelsen for 2022 er klar.

Incedursun er likevel optimistisk, og er overbevist om at man kommer seg gjennom perioden. Hun håper likevel politikerne tar tak nå når det brenner.

- Det er under to måneder til vi får statsbudsjettet. Der håper jeg virkelig at vi prøver å ivareta dem som kan falle utfor, og som trenger litt ekstra hjelp, sier hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer