- Enten det er rugmel, eller fugleinfluensa som påvirker egg - når det kommer nasjonale nyheter, så er det en mulighet for de som driver en bedrift til å øke prisene uten å få en hel haug med klager fra kundene, sier Ken Jarosch, eier av Jarosch Bakery, til Bloomberg.

Bakerieieren er forbausende åpen om en trend som stadig flere analytikere og forskere ser spre seg.

«Putins edderkopp»: - Ekstremt viktig

«Snikflasjon»

På engelsk omtaler Bloomberg fenomenet som «excuseflation». På norsk kan vi omtale det som «snikflasjon», for det dreier seg rett og slett om at bedrifter sniker inn en prisøkning på varene sine når det kommer økonomiske sjokk, enten kostnadene deres har økt eller ikke.

De har altså en unnskyldning for å øke prisene.

Tanken om en «snikflasjon» er det ikke bare Jarosch som sitter med. Også forskere og økonomer i USA ser at det har utviklet seg et nytt mønster.

Selskaper over hele USA bruker de uventede økonomiske sjokkene som en unnskyldning for å heve prisene, noe som sikrer dem høyere marginer.

Det store spørsmålet er hvorvidt «snikflasjonen» biter seg fast, og hvor høyt den amerikanske sentralbanken må sette rentene for å få bedrifter til å sette ned prisene.

- Mange selskaper har hatt denne ene sjansen, eller veldig, veldig sjeldne unnskyldningen, til å heve prisene, og finne ut hvor mye forbrukeren tåler. Når du først får det prispresset og forbrukeren er villig til å betale, så gjør det at marginene vokser over tid, ettersom innsatskostnadene begynner å normaliseres, sier Samuel Rines, administrerende direktør ved Corbu LLC.

Med andre ord: Dersom forbrukerne er villige til å betale for varen du har satt opp prisen på, så er det ingen grunn til å sette ned prisen - selv om prisen du betaler for produksjon går ned igjen.

Historisk svak: «Alvorlig svekket»

- En unnskyldning

Leder for Allokering og Globale Renter i Storebrand Asset Management, Olav Chen, svarer «absolutt» når Børsen ringer for å spørre ham om dette er et fenomen som er reelt nå.

Det handler også om at det går ganske bra i økonomien. Arbeidsledigheten er lav, og og etterspørselen i økonomien har i stor grad absorbert prisøkningene samlet sett. Den harde landingen som mange spådde i høst, har vi ikke fått.

- Så lenge jobbsikkerheten er høy og utsiktene gode, klarer husholdningene å omprioritere etterspørselen noe.Ting går bra og folk konsumerer omtrent som tidligere. Selv de bedriftene som ikke får en kostnadsøkning ser at alle andre gjør det. Da går de i takt. De har en unnskyldning for å øke prisene, og etterspørselen er der og folk er villige til å kjøpe, sier Chen til Børsen.

Han forteller at han selv har sett fenomenet, ved at dataleverandører, som ikke skulle være spesielt utsatt for høye strømpriser, i alle fall ikke i USA, har skrudd opp prisene med et tosifret antall prosent.

- Det er et typisk tegn på at de benytter seg av anledningen. Det er en generell prisjustering, hvor mange bruker den generelle prisveksten som ramme og unnskyldng for prisjusteringer, sier Chen.

Grensehandelboom: Krever grep mot «harryhandel»

- Må være prisbevisste

Problemet med dette er at det er et fenomen som kan forsterke seg, og som kan gjøre det vanskeligere for sentralbankene å redusere etterspørsel i økonomien og slå ned inflasjonen.

Det gjør som kjent sentralbanken ved å heve renta, men også den jevne forbruker kan hjelpe sentralbanken, ifølge Chen.

- Sentralbankene prøver å redusere etterspørsel og kjøpekraft for å få ned prispresset. Sånn sett mener jeg at folk må være påpasselige. Hever bedriftene prisene bare for å heve prisene eller forsvare marginene, eller har det noe med kostnadssiden å gjøre? Nå må man være spesielt prisbevisst. Om man fortsetter med samme handlemønster og handler på høymarginsteder, så fortsetter de med de samme marginene, sier Chen.

Han påpeker at dette er en avart av den såkalte lønns-pris-spiralen, fordi økt lønn gjør at folk ikke endrer atferd og prisene dermed bare følger automatisk etter.

Jobben med å få slått ned inflasjonen omtaler han som en «dugnad» og et «spleiselag».

- I det spleiselaget så skal også selskapene ta en «hit» på marginen. Så langt er det først og fremst husholdningene, gjennom høye matpriser og strømpriser, som har tatt regningen. Jeg mener bedriftene må ta en «hit» på bunnlinja - altså marginene. En måte å gjøre det på er at folk er påpasselige og ekstra prisbevisste, sier Chen, og konkluderer:

- Fortsetter vi i samme mønster, så vil prisene holde seg.

- Det er viktig

Prishopp på Pepsi

Et eksempel på dette er Pepsi, som skrudde opp prisene på sine produkter for å tjene inn det de tapte på å trekke seg ut av Russland.

Da Pepsi ble spurt om de ville vurdere å sette ned prisene igjen dersom etterspørselen går ned, svarte administrerende direktør Ramon Laguarta:

- Vi forsøker å skape merkevarer som har en høyere verdi for konsumenter og konsumenter er villige til å betale mer for våre merkevarer.

Noe som vel ikke høres ut som svaret til en mann som planlegger en prisreduksjon i nær framtid.