Hetebølgen og skogbrannene i Sør-Europa har allerede fått store konsekvenser, også for turistnæringen.
- Vi har nok bare sett begynnelsen, sier Håvard Haarstad, samfunnsgeografi- og klimaprofessor ved Universitetet i Bergen.
Tvunget til å stenge
- Katastrofalt
Ifølge en fersk studie fra World Weather Attribution ville den intense hetebølgen i Sør-Europa sannsynligvis vært nærmest umulig uten de menneskeskapte klimaendringene.
Dette bekymrer Haarstad, som ser bekymringsfullt på skogbrannene som herjer blant annet i Hellas, og tror sommerens hetebølge vil endre nordmenns reisevaner.
- Vi har sett hetebølger, og det kommer vi til å fortsette å se. Vi kommer til å bli tvunget til å reise annerledes. Noen steder, slik som Rhodos, kommer til å få en kraftig nedgang i turisme på grunn av dette. Vi kommer til å måtte omstille oss. Det er ingen tvil, spår han.
Slår alarm: «Veldig alvorlig»
Ifølge Virke sin Reisepuls-undersøkelse før sommeren planla omtrent halvparten av nordmenn reise til utlandet i sommer. Den mest populære destinasjonen er hetebølgeutsatte Spania.
Haarstad tror at den trenden kan snu. Det viser også en studie fra 2019, som spår at klimaet i Stockholm kan komme til likne på dagens Budapest, Madrid kan bli som Marrakech, og London som Barcelona innen 2050.
Denne omstillingen kan imidlertid bli dyr.
- Steder som Rhodos er veldig avhengig av turismen, så det som skjer nå er katastrofalt, sier Haarstad.
- Med slikt ekstremvær har man de direkte effektene og kostnadene av ødeleggelsen og oppbyggingen, men de kanskje enda større kostnadene er de langsiktige effektene det har på turismen og jordbruket, forklarer han.
- Bekymret
Også reiselivsekspert og førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Kjersti Ruud Walaas, forventer at reisevanene våre, og dets økonomiske konsekvenser, vil være betydelige.
- Klimaendringene og skogbrannene i Sør-Europa kommer til å påvirke turismen veldig. Jeg er bekymret. Det er vanskelig for reiseselskapene å håndtere dette. Det påvirker både reiselysten og selskapenes rykte, sier Ruud Walaas.
På spørsmål om hvordan den eventuelle lavere reiselysten til sør vil påvirke lokalbefolkningen i Sør-Europa ser hun delt på utfordringen.
- Det kommer til å være ganske ille for de lokale, men samtidig er det for mange turister i Sør-Europa nå. At folk framover ikke vil dra dit i juli og august kan være bra. Da kan de heller få en naturlig spredning, som vil være bra for lokalbefolkningen, sier Ruud Walaas.
Ekstremvær i vente: - Velger Norge
- Flere til Norden
Ruud Walaas tror også endringen i reisevanene og turistnæringen kan være gode nyheter for næringen i Norge.
- Vi vil nok se en økning av reisende til Norden, og det er jeg glad for.
Likevel er hun bekymret over reiselivsnæringens evne til å håndtere den økende turiststrømmen Norge kan få som konsekvens av klimaendringer.
- Infrastrukturen er ikke tilpasset. Turistnæringen må også tenke på hvilke type turister de vil ha, og hvordan man kan møte behovene deres, samtidig som man må skåne lokalbefolkningen. Sentrale myndigheter må ta tak for å forberede seg på turiststrømmene som kommer til Norge, spesielt på de sårbare områdene som allerede er overbelastet, sier hun.
Skyter i været: Advarer mot «totalt kaos»
Haarstad ser ikke like optimistisk på endringene i turistmønstrene.
- På sikt kan nok turismen heller gå mot nord, eller gå til sør på andre deler av året enn sommeren. Men når det gjelder klimagassutslipp så betyr ikke det noe. Når man reiser uansett så er utslippene det samme, sier han og fortsetter:
- Isolert sett så kan man si at det kan være positivt for Norge å få flere turister, men det kommer også an på hvilken type turister det er. Cruiseturisme har for eksempel liten positiv effekt, men store negative effekter. Man kan tenke at klimaendringene kan være positive for oss, med mer varmt vær og turisme, men det er et ganske snevert syn. Vi er innblandet i et internasjonal system, så vi er utsatte vi også.
