I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, lagt fram torsdag, går det fram at Ukraina-krigen anslås å koste Norge i overkant av 40 milliarder i år.
Et anslått beløp på rundt 40 milliarder i revidert budsjett er flott, mener MDGs Rasmus Hansson.
- Men det som trengs nå er ikke først og fremst at man legger fryktelig mye mer penger på bordet. Regjeringen må gi en offentlig og internasjonal bekreftelse på at Norge erkjenner de helt eksepsjonelle inntektene vi får som en direkte følge av katastrofen som rammer alle ukrainere, sier Hansson.
Håver inn rekordsummer
Mens Europa i ekspressfart har vendt ryggen til russisk energi, har den norske eksporten økt til rekordhøye nivåer i 2022. I samme periode har prisene skutt til himmels, noe som har sørget for at AS Norge soper inn enorme summer.
Utviklinga blir tydelig når man ser på tallene.
Norges inntekter på petroleumsvirksomheten var i 2021 på 335,4 milliarder kroner. I 2022 klatret tallet til hele 1388 milliarder kroner, ifølge norskpetroleum.no. Tallene er oppgitt i 2023-kroner.
Dersom Ukraina-regninga havner på anslåtte 43 milliarder kroner, utgjør dette 4,16 prosent av ekstrainntekten vi fikk på petroleumsvirksomheten i 2022, målt mot 2021, ifølge Børsens beregninger.
- Dette er litt som en varm politisk potet. For verden utenfor ser dette veldig gjerrig ut. Denne superprofitten er et resultat av ren flaks, som vi ikke har gjort mye for å fortjene. Dermed burde vi også gi bort pengene, sier økonomiprofessor Kalle Moene til Børsen.
Pessimismen øker: - Rammer direkte
- Børsen har forsøkt å få en kommentar fra regjeringen siden fredag, men henvendelsene er ikke besvart.
- Norge bør sende signaler
Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea, går god for regnestykket. Men om Norge hadde tålt å bruke mer, er et politisk spørsmål, mener han.
- Det er et faktum at vi tjente mye mer i 2022 enn 2021. Det er de høye gassprisene som kan tilbakeføres til krigshandlingene i Ukraina. Den koblingen er veldig klar, men hvordan vi håndterer dette videre må andre uttale seg om, sier han til Børsen.
- Det vi gir rett ut til Ukraina, påvirker norsk økonomi i veldig liten grad. I den grad du sender våpen og den type ting, vil det påvirke noe, men å gi pengene ut som ren gave, hadde hatt veldig liten effekt, legger Olsen til.
Hansson mener det eneste politisk og moralsk riktige er at disse pengene går tilbake til de som rammes av krigen og det som er årsaken til «de norske superinntektene».
Selv om MDG-toppen er glad for 40 milliarder, påpeker han at det kommer til å koste flere tusen milliarder å bygge opp Ukraina igjen som land. Han mener det bør opprettes et solidaritetsfond for Ukraina, som hele superprofitten settes på.
- Det er perspektivet og hvorfor Norge allerede nå bør sende signaler om at «det har vi innsett, og vi vil bidra» i stedet for at disse pengene går rett inn i sparegrisen vår.
Krigsprofitt-anklager
At Norge drar inn enorme summer som en følge av Ukraina-krigen, har fått flere til å reagere. Allerede i mai gikk Polens statsminister Mateusz Morawiecki i strupen på nordmennene som han mente profitterte på krigen. Siden har krigsprofitt-anklagene kommet på løpende bånd - blant annet i det anerkjente magasinet The Economist og The Washington Post.
- Jeg har også brukt ordet krigsprofitør, fordi norgessituasjonen stemmer med definisjonen i internasjonalt leksikon, hevder Hansson og fortsetter:
- Jeg er helt sikker på at den kritikken kommer til å vokse. Etter hvert skal Ukraina som land bygges opp igjen. Da er 40 milliarder som å pisse i havet.
- Opplever du at regjeringen strekker seg langt nok overfor dem som er rammet av krigen i Ukraina?
Norge skjelles ut: - Ikke ønskelig
- I forbindelse med disse ekstreme inntektene, så gjør de overhodet ikke det. Det er utmerket at Norge bidrar økonomisk relativt stort inn til Ukraina nå. Men det helt eksepsjonelle er altså at vi tjener så avsindig mye penger på krigen, så nå må man starte planleggingen av å tilbakeføre midlene, lyder beskjeden fra Hansson.
- Bisarr situasjon
Moene ble torsdag intervjuet av et fransk tv-team som stilte spørsmål om nettopp Norges økonomiske bistandsrolle inn mot Ukraina.
- Min tolkning er at det er en interesse for denne tematikken i andre land. Vi tjener urimelige summer på ren flaks, som motsvares av urimelig uflaks i utviklingsland. Det gjelder ikke bare Ukraina. Den noe bisarre situasjonen gjør at Europa ser på oss med litt rare øyne.
- I revidert budsjett understreker regjeringen at Norge står i en veldig vanskelig situasjon, men hvis andre land får høre om et land som på forhånd er veldig rikt, som nå får 1000 milliarder ekstra i inntekter, men som sutrer over en vanskelig situasjon, ville de ikke forstå.
- Hva burde den norske regjeringen gjøre?
- Jeg mener Norge burde opprette et internasjonalt nødfond med klare statutter, og invitere andre land til å bidra. Det mangler ikke på gode formål, og for Norge, som ufrivillig krigsprofitør, burde dette stå høyt på agendaen.
