Sanksjoner mot Russland:

- Som «atom-knappen»

Sanksjonene Vesten har varslet så langt, har nok Russland allerede kalkulert med, ifølge norsk ekspert. Dette tror han kan ramme dem hardest.

«ATOMKNAPPEN»: Å utestenge Russland fra den internasjonale betalingstjenesten Swift, kan være en mulighet. Men flere advarer mot å ta det virkemiddelet i bruk. Foto: Alexei Nikolsky / Kremlin Pool Photo via AP / NTB
«ATOMKNAPPEN»: Å utestenge Russland fra den internasjonale betalingstjenesten Swift, kan være en mulighet. Men flere advarer mot å ta det virkemiddelet i bruk. Foto: Alexei Nikolsky / Kremlin Pool Photo via AP / NTB Vis mer
Publisert

Russlands aggresjon mot Ukraina har vakt sterke internasjonale reaksjoner. Nå har en rekke land fulgt etter USA, Storbritannia og EU, med å ilegge landet en rekke økonomiske sanksjoner.

Straffetiltakene er innrettet for å ramme russiske oligarker og andre eliter og banker, og de skal hindre tilgang til vestlig finansiering.

- Skal skape press

Ulf Sverdrup, direktør ved NUPI, sier at sanksjoner skal øke prisen og kostnaden for den som blir sanksjonert, og det skal virke avskrekkende.

- Formålet med sanksjonene er at de er en form for signal for å si at dette synes vi er uakseptabel atferd: «Vi står sammen og fordømmer, vi vet at vi ikke kan stoppe dere, men la oss gjøre prisen litt høyere», sier Sverdrup til Børsen.

Sanksjonene Vesten nå har kommet med, er trolig noe russerne har kalkulert med, sier professor ved Institutt for forsvarsstudier, Jardar Østbø, til Børsen.

- De vestlige sanksjonene har høyst sannsynlig vært påregna fra russisk side, og er ikke egna til å endre kursen. Sannsynligvis tror ikke de som har innført sanksjonene det heller, sier Østbø.

NATO har ettertrykkelig uttalt at de ikke ønsker å involvere seg i en militærkonflikt. Da er økonomiske virkemidler veien å gå.

- Hvis man er litt forsiktig med å sende militærhjelp, så er det «sanksjonsvåpenet» man benytter seg av, legger Østbø til.

I Putins tilfelle så har de ganske stor økonomisk motstandskraft, ifølge Sverdrup.

- Russland har forberedt seg. De har betydelige finansielle reserver, og har redusert sin avhengighet av Vesten. De har forberedt seg på sanksjoner. I tillegg har de fått kontroll på opposisjonen, så det er ikke et sivilsamfunn som vil protestere. Eliten synes stort sett å være tettere på systemet og lojale mot Putin.

Vil ramme rikinger

Storbritannia har varslet sanksjoner mot fem russiske banker og fryser midlene til Gennadij Timtsjenko, og Boris Rotenberg og hans nevø Igor Rotenberg.

- Brødrene Boris og Arkadij Rotenberg er rikingene som står Putin aller nærmest, så det ingen overraskelse. Skal man først ta noen pengefolk i Putins krets, så er det naturlig å gå på disse her, sier Østbø.

Ifølge Østbø er det godt kjent at de flere av de russiske milliardærene har et nært forhold til Putin. De må følge bestemte regler, og ikke utfordre ham politisk – dermed kan de beholde rikdommen.

Han påpeker at Storbritannia er en viktig havn for mange russere med penger.

- Når det gjelder disse folka her, som skylder all sin rikdom til Putin, så vil det trolig ikke føre til at de presser Putin til å gjøre ting annerledes. Dette er helt sikkert noe de har tenkt seg kunne skje på forhånd.

- Dørene i London har vært vidåpne for russisk kapital og kanskje ferdigvaskede penger i mange år, så det blir litt symbolsk, sier Østbø om tiltakene landet nå innfører.

- Atomknappen

I tillegg til å ramme oligarkene, har Storbritannia sanksjonert bankene Rossiya, IS Bank, General Bank, Promsvyazbank og the Black Sea Bank, ifølge Reuters.

De vestlige landene har vært tydelige på at disse sanksjonene bare er en «første runde», og at de vil strammes til om Russland fortsetter å eskalere aggresjonen. Hva som venter Russland ved en eventuell videre invasjon, er et åpent spørsmål.

Østbø påpeker at han ikke er en økonom, men trekker fram spesielt ett middel som trolig kan ramme Russland hardt.

- Det er jo den berømte «atomknappen», altså Swift, det er det man ser på som det ultimate sanksjons-virkemidlet.

Å utestenge Russland fra det internasjonale betalingssystemet Swift, som straff for en Ukraina-invasjon, tror noen er et mulig sanksjonskort som Vesten har i ermet.

Det vil gjøre de fleste banktransaksjoner med landet vanskelig. Flere har advart kraftig mot dette, blant annet den tyske opposisjonslederen Friedrich Merz.

- Å stille spørsmål ved Swift kan være en atombombe for kapitalmarkedene og også for varer og tjenester, sa Merz til nyhetsbyrået DPA i januar.

Merz advarte om at dette ikke bare vil ramme Russland, men også påføre Vesten store økonomiske tilbakeslag.

- Swift må ikke røres, advarte han.

- Ikke en katastrofe

I 2014, da Russland annekterte Krim-halvøya, var det flere som krevde at man ekskluderte dem fra Swift. Daværende statsminister Dmitri Medvedev sa at det ville være en «krigserklæring», men siden den gang har Russland brukt tiden på å utvikle sitt eget alternative system, skriver New York Times.

Den samme Medvedev, som nå sitter i det russiske sikkerhetsrådet, sa i forrige uke at systemet er oppe og går, og at de vil kunne holde i gang finansflyten innenriks om de blir kastet ut av Swift, men at internasjonale transaksjoner blir verre.

- Ja, det vil bli vanskeligere, det er åpenbart, men det vil ikke være en katastrofe, sa han.

Østbø viser til analyser som tyder på at en russisk Swift-utestengning ikke vil få så sterk virkning som det er gjort inntrykk av.

- Dette vil føre til store praktiske problemer, og bremse opp finanstransaksjoner. Det er typisk noe man vil ta i bruk hvis Ukraina-situasjonen virkelig blir dramatisk, sier Østbø og legger til:

- Det virkelige dramatiske ville være om russiske styrker beveger seg utenfor disse opprørskontrollerte republikkene og går til en fullskala invasjon av Kiev. Da ville det vært rart om ikke vesten tok i bruk de tøffeste virkemidlene, som utestenging fra Swift.

- Gass som våpen

Enkelte analytikere har spekulert på om Russland kan svare på eventuelle sanksjoner med å knipe igjen gasstilførselen til Europa.

- Gass som våpen er absolutt mulig. Russland har jobba for å gjøre det lettere å selge gass til India og Kina, sier Østbø.

Men dette vil by på utfordringer, da det ikke er rørledninger til disse landene, slik det er med Europa.

- Russland har et gjensidig avhengighetsforhold med Vesten, det kan tenkes at de vil bruke dette våpenet, men det har sine begrensninger. Gasseksport er viktig for russisk økonomi, sier Østbø.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer