Sp-ordfører refser lakseskatt: - Absurd

Ordføreren i Salangen kommune mener fremdeles at regjeringen gjør en feil når de innfører grunnrenteskatt på havbruksnæringen, selv om det finnes formildende omstendigheter.

KRITISK: Sp-ordfører i Salangen kommune, Sigrun Wiggen Prestbakmo, jubler ikke over den nye grunnrenteskatten på havbruksnæringen. Foto: Gøran Bohlin
KRITISK: Sp-ordfører i Salangen kommune, Sigrun Wiggen Prestbakmo, jubler ikke over den nye grunnrenteskatten på havbruksnæringen. Foto: Gøran Bohlin Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg har sovet dårlig i ett år på grunn av dette, og jeg vet ikke om jeg kommer til å sove godt i natt, sier Sigrun Wiggen Prestbakmo, Senterparti-ordfører i Salangen kommune, til Børsen.

Den dårlige søvnen skyldes grunnrenteskatten for havbruksnæringen, populært kalt lakseskatten, som regjeringen presenterte onsdag morgen.

- De tar feil

Skatten, som skal gjelde fra 1. januar 2023, gjelder på produksjon av laks, ørret og regnbueørret, og har en effektiv sats på 40 prosent.

Skatten har et bunnfradrag på 4000 - 5000 tonn biomasse, som ifølge regjeringen skal sikre at det bare er de største aktørene som skal betale grunnrenteskatt.

Den siste tida har det blitt hvisket og tisket om at en slik skatt kan være på trappene, og tidligere denne uka var Prestbakmo ute i NRK med en kraftig advarsel. Hun omtalte en potensiell grunnrenteskatt som «et ran av kystsamfunnene».

- Jeg mener fremdeles at de tar feil, og jeg har rett, sier ordføreren når Børsen ringer rett etter regjeringens pressekonferanse onsdag morgen.

- Rystet

Prestbakmo påpeker likevel at det er noen formildende omstendigheter, nemlig at det ser ut til at regjeringen har tatt til seg noe av informasjonen de har fått den siste tida, ved å tilsynelatende forsøke å skjerme de minste oppdrettsselskapene.

- Jeg er rystet over grunnrenta som prinsipp, og samtidig veldig glad for at de tilsynelatende har rigga den for å skjerme de minste. Hvis de tendensene jeg har hørt stemmer, så betyr det at de har hørt på de unge oppdretterne, den neste generasjonen, som Trygve (Slagsvold Vedum) møtte. Da har de forsøkt å lytte til kystkommunene, sier Prestbakmo.

SKATTEBOMBE: Regjeringen hente inn 33 milliarder årlig ved å øke skattene på naturressurser. Video: NTB Vis mer

Men la det ikke være noen tvil om det: Hun er innbitt motstander av grunnrenteskatten.

- Jeg mener det er absurd å beregne grunnrente på en næring som forer opp laksen, og der den bare oppholder seg i fjorden en kort periode, sier Prestbakmo.

Hun eksemplifiserer ved å vise til sin egen kommune, der laksen først er ett år i en smoltfabrikk på land, før den er maks et halvt år i fjorden.

- Ideen om at man forbruker av fjordene er meningsløs, og det er det store problemet med grunnrenta, sier Prestbakmo.

- Må ha inndekning

Under onsdagens pressekonferanse viste statsminister Jonas Gahr Støre til at vi er inne i en svært krevende tid, og at regjeringen må finne andre måter å dekke inn utgiftene på enn å øke oljepengebruken.

- Vi får regninger på flere titalls milliarder som må dekkes inn i neste års budsjett, og vi må dekke dette på andre måter enn å bare dekke inn med å bruke mer oljepenger.

Han påpeker at alternativet ville vært kutt i velferdsstatens kjerneoppgaver.

- Det er ikke aktuelt å øke skattene for vanlige folk, sier Støre.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum fikk også spørsmål fra Dagbladet om hva han tenker at hans egne ordførere, som Prestbakmo, vil tenke om skatten, gitt kritikken i forkant.

- Jeg tror mange kommer til å støtte det når de ser innholdet i forslaget. Lokalsamfunnene vil sitte igjen med mer penger, sier Vedum.

Han mener at debatten om skatten har handlet om det som skjedde i 2019, da et utvalg foreslo en slik beskatning.

- Dette er en annen modell som er utviklet og tilpasset den politikken Arbeiderpartiet og Senterpartiet står for, nemlig at lokalsamfunnene vil sitte igjen med mer. Det kommer de til å gjøre. Og de minste selskapene blir skjerma, sier Vedum.

Frykter utflagging

Prestbakmo i Salangen er uansett bekymret. Hun mener grunnrenteskatten, i kombinasjon med formuesskatten, i utgangspunktet stimulerer til utflagging.

- En ting er at eierne flytter. Det er et større problem for lokalsamfunnene at det er en risiko for at produksjonen flyttes. Det er mulig å produsere laks på land andre steder enn i Norge. Andre land har importert teknologien, advarer hun.

Selv om hun er glad for at regjeringen har lagt inn et bunnfradrag i grunnrenteskatten, så har hun likevel bekymringer for hva det vil betyr for bedrifter i hennes kommune.

- Vi har en bedrift i Salangen som produserer 10 000 tonn biomasse, og som vil få fradrag på halvparten. Men jeg ønsker jo at de skal få ta del i den veksten som er der. Totalt sett må de nå betale 62 prosent skatt på overskudd på det over 5000 tonn. Da må de regne på kronene, og det blir et spørsmål om de tør å vokse mer, sier Prestbakmo, og legger til:

- Vi ønsker jo at de skal det. Verden trenger mat og vi trenger arbeidsplasser.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer