«Spøkelseshandelen» skyter i været

Vesten ser med bekymring på at tyrkisk eksport av varer, som kan brukes i Russlands krigføring i Ukraina, skyter i været.

SPØKELSESHANDEL: USA og EU frykter at Russland klarer å importere viktige varer, og unngå sanksjoner i stort monn, noe som vil gi Vladimir Putin grunn til å smile lurt. Foto: ZAVRAZHIN / POOL / AFP / NTB
SPØKELSESHANDEL: USA og EU frykter at Russland klarer å importere viktige varer, og unngå sanksjoner i stort monn, noe som vil gi Vladimir Putin grunn til å smile lurt. Foto: ZAVRAZHIN / POOL / AFP / NTB Vis mer
Publisert

Tyrkias eksport til Russland har økt ganske kraftig i år, skriver Financial Times.

Det vestlige land er mest opptatt av er 45 forskjellige varekategorier som defineres som «av høyeste prioritet» for det russiske krigsmaskineriet. Av disse varene har Tyrkia eksportert for rundt 158 millioner dollar til Russland og fem tidligere sovjetstater. De tidligere sovjetstatene mistenkes for å opptre som «mellommenn» for Russland.

Denne eksporten er en ganske kraftig økning fra åra i forveien, da gjennomsnittet i perioden 2015 til 2021 var på 28 millioner dollar i året.

De 45 varekategorien inkluderer blant annet mikrobrikker, kommunikasjonsutstyr og enkelte ting som er underlagt eksportkontroll av USA, EU, Japan og Storbritannia, som for eksempel kikkertsikter.

«Spøkelseshandel»

Samtidig har Tyrkias import av samme typen varer økt med mer enn 60 prosent så langt i år sammenliknet med åra 2015 til 2021, og er nå oppe i 500 millioner dollar.

Dette er nå av så stor bekymring at Brian Nelson, ansvarlige for terrorisme og økonomisk etterretning i det amerikanske finansdepartementet, denne uka skal dra til Tyrkia. Planen er at han der skal diskutere «innsatsen for å forhindre, avbryte og undersøke handel og finansiell aktivitet som gagner den russiske innsatsen i krigen mot Ukraina».

ANGREP SKIP: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at det ukrainske forsvaret har ødelagt et stort russisk skip på Kertsj-verftet på Krim-halvøya. Video: X @Geoconfirmed. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet TV. Vis mer

Jobben med å få bukt med det som omtales som «spøkelseshandel», har vært vanskelig, ettersom en del av gjenstandene både kan brukes til kommersielle og militære formål.

Offisielle data fra Tyrkia viser en økning i eksporterklæringer av de omtalte varegrupperingene til de tidligere sovjetstatene Aserbajdsjan, Georgia, Kasakhstan, Kirgisistan og Usbekistan. På tross av dette har ikke de statistiske byråene i disse landene fanget opp en tilsvarende økning i importen.

- Varene skal til Russland

De store avvikene antyder, ifølge Financial Times, at varene blir sendt direkte til Russland.

- Det er åpenbart at disse varene skal til Russland, sier Elina Ribakove, seniorstipendiat ved tenketanken Peterson Institute for International Econmics og visepresident for utenrikspolitikk ved Kyiv School of Economics.

Russland bruker de importerte varene i cruisemissiler, droner og helikopter, ifølge slagmarksvurderinger gjennomført av USA og EU.

USA og deres europeiske allierte oppfordrer nå Tyrkia til å ta grep for å få begrenset «spøkelseshandelen».

- USA, EU, Storbritannia og våre G7-partnere har gjort det klart at vi ikke ønsker at noen av våre nøkkelpartnere blir steder der sanksjoner omgås, sier James O'Brien ved det amerikanske utenriksdepartementet.

Ifølge ham har Tyrkia klart å begrense flyten av enkelte varer, spesielt fra USA, men «det er åpenbart mer som kan gjøres».

Kraftige sanksjoner

Etter at Russland invaderte Ukraina i februar i fjor har Vesten innført historisk harde sanksjoner mot Russland i et forsøk på å begrense deres evne til å føre krig mot nabolandet.

Dette fører også til at Russland må strekke ta være kreative i sine forsøk på å unngå sanksjoner, og sikre seg varer de trenger.

Også på eksportsiden har sanksjonene ført til problemer for Russland. Det dreier seg ikke minst om det såkalte pristaket på olje.

Det ble innført i desember i fjor, så til å begynne med ut til å være en suksess. Taket, som er på 60 dollar, betyr i praksis at vestlige tjenester knyttet til transport av russiske olje til sjøs, som forsikring, finansiering og teknisk assistanse, forbys dersom oljen blir dyrere enn pristaket.

I begynnelsen måtte Russland selge sin egen olje med ganske kraftig rabatt, men den rabatten blir stadig mindre. Den siste tida har prisrabatten vært helt ned mot 10 dollar, og det flyter ut store mengder russisk olje over pristaket.

I oktober hadde bare 37 av 134 russiske, oljefraktene skip vestlig forsikring, som altså betyr at de må forholde seg til pristaket.

Det tallet er trolig enda lavere nå, og man frykter at noen vestlige forsikringsselskaper har fått falske erklæringer fra russiske oljeselskaper, som må stille med skriftlige forsikringer om at råolja er priset under 60 dollar.

«Spøkelsesflåte»

I tillegg til dette har Russland bygget seg opp en «skyggeflåte» eller «spøkelsesflåte». Dette skal dreie seg om rundt 500 skip, som frakter olje, gass og kull fra russiske havner og videre til land som ikke er bundet av vestens sanksjoner.

Denne flåten består av i stor grad eldre tankskip med uoversiktlig eierskap og ukjente forsikringsforhold. Land i Midtøsten og Asia, og India og Kina benytter seg av disse skipene, fordi de ikke forholder seg til Vestens sanksjoner.

Skipene unngår sanksjonskontroll ved å ikke å gå innerom vestlige havner, ikke har normale forsikringsordninger, og gjerne benytter seg av russiske, iranske eller andre asiatiske forsikringsordninger.