Stagflasjonsfrykt: - Et marerittscenario

Høy prisvekst og lav økonomisk vekst. Det er det økonomene frykter nå. - En brutal oppvåkning for Europa, mener sjeføkonom.

SKYHØYE PRISER: Skyehøye energipriser er med på å drive opp inflasjonen i Europa. Kombinert med lav vekst, gir det store utfordringer for den europeiske økonomien. Foto: Sebastian Gollnow / DPA / NTB
SKYHØYE PRISER: Skyehøye energipriser er med på å drive opp inflasjonen i Europa. Kombinert med lav vekst, gir det store utfordringer for den europeiske økonomien. Foto: Sebastian Gollnow / DPA / NTB Vis mer
Publisert

Den russiske økonomien lider under sanksjonene Vesten har ilagt Russland etter at Vladimir Putin tok avgjørelsen om å invadere Ukraina.

Moskva-børsen suste først nedover, før den ble stengt. Nå har den allerede vært stengt i ei uke, og åpner neppe med det første.

«Stagflasjonssjokk»

Vestlige selskaper flykter landet, og mens prisen for et fat nordsjøolje skyter i taket, er det knapt noen som vil kjøpe russernes egen olje, selv om den ikke er underlagt sanksjoner - ennå.

Også gassprisene, matvareprisene og mineralprisene blir stadig høyere som følge av krigen.

Dette får naturlig nok også følger for den internasjonale økonomien.

- Den pågående krigen og sanksjonene vil ha en alvorlig innvirkning på den globale økonomien, lød det i en uttalelse fra Det internasjonale pengefondet (IMF) søndag.

Det er stagflasjon økonomer frykter nå. Kort fortalt er det kombinasjon av høy inflasjon, altså sterk prisvekst, og lav økonomisk vekst.

«Et dypt stagflasjonssjokk er et marerittscenario for sentralbanker, som er fordømt om de gjør noe, og fordømt hvis de ikke gjør noe», skriver den amerikanske økonomiprofessoren Nouriel Roubini på sin egen nettside.

Han er kjent som økonomen som fikk tilnavnet «Dr. Doom», da han forutså finanskrisa allerede i 2006, og han mener det ikke har sunket inn hos alle hvor store utfordringer man står overfor i verdensøkonomien, som følge av krigen i Ukraina.

«Den kortsiktige effekten på finansmarkedene av krigen er allerede klar. I møte med et massivt stagflasjonssjokk, vil globale aksjer sannsynligvis bevege seg fra det nåværende korreksjonsområdet (minus 10 prosent) til en nedgang på 20 prosent eller mer», lyder advarselen.

KONSEKVENSER: Oljefondsjef Nicolai Tangen om krigens konsekvenser. Reporter: Jon Even Andersen. Video: Embla Augusta Hjort-Larsen. Vis mer

Økte råvarepriser

- Det var mye snakk om stagflasjon før krigen i Ukraina også, men den forsterker risikoen ytterligere ganske klart, i mine øyne, sier Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, til Børsen.

Han peker på at det er en kraftig stigning i råvareprisene, men ikke bare når det gjelder olje og gass - også matvareprisene kommer til å skyte i været.

Det handler både om at hveteprisen har økt voldsomt, ettersom Russland er en storeksportør, men også at stadig høyere priser på gjødsel vil smitte over på matprisene.

- Dette vil redusere kjøpekraften, spesielt til europeere som er avhengig av gassimport, sier Chen.

Også Oljefondet advarer om at et stagflasjonsscenario kan føre til at fondet mister 40 prosent av sin samlede verdi. Det er ikke sånn at fondet tror det nødvendigvis kommer til å skje, men det er et av flere mulige scenarioer.

«Skalert til fondets størrelse ved utgangen av 2021, vil dette utgjøre et tap på i underkant av 5000 milliarder kroner», heter det i Oljefondets årsrapport.

- Kan avspore gjeninnhenting

Etter to år med pandemi står man allerede i en svært krevende situasjon.

Chen peker samtidig på at oljeprisen fremdeles kan bli betydelig høyere. Vesten har ennå ikke sanksjonert russisk gass og olje, men likevel er folk svært forsiktige med å kjøpe russisk olje.

Det har gått så langt at folk er villig til å betale en høyere pris på olja, framfor å kjøpe den av russerne.

Skulle USA, som de har snakket om, forby russisk olje, så vil det har stor påvirkning på prisen.

- Det gjør at råvareprisene stiger, og det har potensial til å avspore den europeiske gjeninnhentingen etter pandemien. Vi er ikke der ennå, men det har helt klart potensial til det hvis oljeprisen fortsetter i samme spor og øker i tempo, sier Chen.

Oljeprisen har skutt i været de siste ukene, og er nå oppe i over 120 dollar fatet.

- Må forvente konkurser

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1, sier at situasjonen man nå har gått inn i er «et nytt sjokk etter en vanskelig periode for mange bedrifter».

- Hvis en da ikke får hjelp med de høye strømregningene, og får veldig høye lønnstillegg og andre kostnader i tillegg, så vil en måtte forvente en del konkurser framover. Det er mange som har holdt ut så vidt gjennom pandemien, sier Holvik, og legger til:

- Det er en veldig krevende tid, med potensielt kraftig økte kostnader for bedriftene. Det er noen sektorer som tjener veldig godt på det, men for samfunnet som helhet vil det bli tungt med de høye prisene på energi, mat og transport.

Holvik påpeker at det er Europa som står overfor den mest krevende situasjonen nå, rett og slett fordi man er så avhengig av gass- og oljeimport fra russerne.

Hun mener den krevende situasjonen Europa nå står i må brukes til å tenke nytt, og at den har gitt Europa en «brutal oppvåkning».

- Den globaliseringen der en har tenkt at en får alle varer «just in time», det viktigste er at det er billig, den gjelder ikke lenger. Nå må en tenke at en skal ha ting på lager, «just in case», og en må helst ha kontroll på produksjonen, enten ved at produksjonen flyttes hjem eller til allierte land.

- Reparere feilslått politikk

Det betyr at Europa raskt må bygge opp en større grad av selvforsyning, egenproduksjon og investere i infrastruktur, teknologi, forsvar og energisikkerhet.

- Det er store offentlige investeringer som skal finansieres, og da vil det blir et politisk ønske å holde rentene lave for å finansiere investeringene. Hvis sentralbankene holder rentene relativt lave i en lengre periode, så øker faren for at inflasjonen blir svært høy, samtidig som vekstkraften i økonomien risikerer å bli svak, fordi det ikke er så høyproduktive investeringer, sier Holvik.

- Over tid kan en økonomi ikke vokse mer enn veksten i produktivitet. I mange år med rekordlave renter har det blitt investert i mye som ikke har bidratt til å løfte produktiviteten. Vi kan nå oppleve investeringer som i realiteten er å reparere en feilslått politikk.

Hun håper den vanskelige situasjonen Europa har havnet i kan gi støt til en helt ny tenkning om energimarkedet, blant annet ved å se til den nye generasjonen med kjernekraftverk.

Hun påpeker at Europa trenger stabil kraft, også på vinteren når det er verken sol eller vind, og at med utfasing av gass er det realistisk sett bare kjernekraft som kan tilføre så mye stabil kraft over tid.

- Debatten må vris over til fokus på å investere i ting som øker produktiviteten i økonomien, sier Holvik, og fortsetter:

- Alle land må gå gjennom statsbudsjettet og kutte alle investeringer som ikke bidrar til innovasjon, sikkerhet, beredskap og produktivitetsfremmende tiltak. Det bør bli den store debatten.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer