Statkraft-sjefen: Bonus for dyr strøm

Statkraft-sjefen: Bonus for dyr strøm

Jo dyrere Statkraft selger strømmen, jo bedre slår det ut for Statkraft-sjefens bonus. - En hån mot fellesskapet, mener Sofie Marhaug (Rødt).

STRØMKRISE: Statsminister Jonas Gahr Støre møtte pressen etter møtet med LO og NHO om strømkrisa. Foto: Ivan Larsson / Dagbladet TV Vis mer
Publisert

Når Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesens bonus skal utregnes, er et av kriteriene «merverdi fra den norske vannkraftporteføljen».

Om målet er oppnådd, beregnes ved å måle hvor mye høyere pris Statkraft greier å oppnå enn prisnivået i markedet.

Jo dyrere Statkraft selger strømmen - sammenliknet med markedspris - jo bedre slår det altså ut for Rynning-Tønnesens bonus.

Dette reagerer stortingsrepresentant Sofie Marhaug (Rødt) sterkt på.

- Å gi bonus for å ha solgt dyrt til kraftkunder, er en hån mot fellesskapet, sier hun til Dagbladet.

To mill. bonus på to år

For 2021 fikk Rynning-Tønnesen en bonus på 802 000 kroner, som ble utbetalt i år. Den øvrige lønna, inkludert naturalytelser, var drøyt seks millioner kroner.

For 2020 var bonusen hans 1 158 000 kroner.

FIKK BONUS: Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen fikk for 2020 og 2021 til sammen cirka to millioner kroner i bonus. Her er han under en resultatpresentasjon i fjor. Foto: Gorm Kallestad / NTB
FIKK BONUS: Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen fikk for 2020 og 2021 til sammen cirka to millioner kroner i bonus. Her er han under en resultatpresentasjon i fjor. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer

Hvordan bonusen beregnes, framgår i lederlønnsrapporten, som ble framlagt for Statkrafts generalforsamling i juni.

Et av kriteriene er den såkalt «prismarginen» - som beregnes ved å sammenlikne prisen Statkraft oppnår, med markedsprisen.

«Vi måler hvor mye høyere Statkrafts oppnådde pris er enn prisnivået i markedet. Dette måles i prosent», forklarer Statkraft-styreleder Thorhild Widvey overfor Dagbladet.

I lederlønnsrapporten forklares dette på følgende, litt tekniske måte:

«Måloppnåelse vurderes mot forhåndsdefinerte mål for prosentvis realisert prismargin utover nivået hos konkurrenter i Norge».

Ifølge Statkrafts pressetalsmann Knut Fjerdingstad er prismarginen, enkelt forklart, «et mål for om Statkraft oppnår høyere pris for sin produksjon enn det andre produsenter oppnår».

- 100 prosent måloppnåelse

Sofie Marhaug synes ikke målet for et selskap heleid av staten er å selge strømmen dyrest mulig - selv om det er snakk om å selge dyrt i forhold til andre.

- Det er meningsløst å premiere dette, i en tid da det er knapphet på kraft. Ingen skal belønnes for å selge kraft dyrt, sier Marhaug.

Hun bruker uttrykk som «frekt» og «meningsløst».

- Jeg synes regjeringen bør bruke makten sin, og stoppe dette, sier hun.

I lederlønnsrapporten står det at målet om høy prismargin er vektlagt med 7 prosent i Rynning-Tønnesens bonusberegning, og at han i fjor nådde målet «100 prosent».

- MENINGSLØST: - Jeg synes regjeringen bør bruke makten sin, og stoppe dette, sier Sofie Marhaug (Rødt) om bonuskriteriet som gir Statkraft-sjefen incentiver til å selge dyrt i forhold til markedsprisen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
- MENINGSLØST: - Jeg synes regjeringen bør bruke makten sin, og stoppe dette, sier Sofie Marhaug (Rødt) om bonuskriteriet som gir Statkraft-sjefen incentiver til å selge dyrt i forhold til markedsprisen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer

Øvrige kriterier går blant annet på sikkerhet, organisasjon og strukturell utvikling.

Høy pris - høy produksjon

Om bonuskriteriet om prismargin sier rapporten at «prosentvis realisert prismargin utover nivå hos konkurrenter i Norge var for 2021 på et meget godt nivå»

Ifølge pressetalsperson Knut Fjerdingstad var ikke grunnen til dette høye kraftpriser, «men at Statkraft lykkes godt med å fordele produksjonen slik at vi produserte mer i perioder med høy pris».

Han skriver at utfordringen er å utnytte vanntilsiget best mulig, ved å produsere mest når det er høy etterspørsel og dermed høye priser.

Likevel avviser Statkrafts styreleder Thorhild Widvey at bonuskriteriet om prismargin bidrar til å tappe magasinene når prisene er på topp.

Avviser tapping

Dagbladet har stilt Widvey følgende spørsmål om bonuskriteriet om prismargin:

Kan dette bidra til at Statkraft tapper magasinene når prisene er på topp (slik som nå og i fjor høst), for å sikre en høyest mulig prismargin og dermed høyere bonus for konsernsjefen - selv om det skulle være lite igjen i magasinene?

- PRINSIPP: Ifølge Statkrafts styreleder Thorhild Widvey er det et prinsipp i Statkraft at ingen skal få bonus på grunn av høyere kraftpris. Foto: Marit Hommedal / NTB
- PRINSIPP: Ifølge Statkrafts styreleder Thorhild Widvey er det et prinsipp i Statkraft at ingen skal få bonus på grunn av høyere kraftpris. Foto: Marit Hommedal / NTB Vis mer

«Nei, det er jo nettopp derfor bonusordningen er lagt opp slik den er», skriver Widvey til Dagbladet.

Hun viser til at prismarginen beregnes ved å måle hvor mye høyere pris Statkraft oppnår enn markedsprisen, og at dette måles i prosent og ikke kroner.

«Det er derfor ingen direkte sammenheng mellom høy kraftpris og høy prismargin», skriver Thorhild Widvey.

- Lavere bonus i 2021

Ifølge Widvey er det et prinsipp i Statkraft at ingen skal få bonus på grunn av høyere kraftpris, og at målene knyttet til bonusordningene skal være basert på forhold den ansatte kan påvirke.

Hun skriver at hovedprinsippene i ordningene skal videreføres i 2022, i tråd med vedtak på Statkrafts foretaksmøte (generalforsamling i Næringsdepartementet) i juni i år.

Widvey påpeker at bonusutbetalingen til konsernsjefen var lavere for 2021 enn for 2020, selv om kraftprisene var betydelig høyere i 2021.

Dagbladet har bedt om svar fra Rynning-Tønnesen, men pressetalsmann Knut Fjerdingstad svarer. Til Sofie Marhaugs uttalelser skriver han at prisene i det norske markedet er høye når behovet er størst.

«Når Statkraft søker å fordele produksjonen slik at vi oppnår en høyest mulig pris, vil vi derfor også søke å tilpasse produksjonen til når samfunnets behov for kraft er størst», skriver Fjerdingstad.

- Enda høyere priser

Han viser til sist stortingsmelding om statlig eierskap, hvor det står at målet er høyest mulig avkastning over tid.

Fjerdingstad skriver at Statkraft siden juni ikke har noen nettoproduksjon fra de største magasinene i Sør-Norge, blant annet Blåsjø, som kan lagre vann fram til vinteren.

«Grunnen er at vi vurderer at det er stor sannsynlighet for at behovet for kraft blir større i framtida, blant annet før snøsmeltingen neste år, og markedet forventer derfor enda høyere etterspørsel og priser», skriver Fjerdingstad til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer