I løpet av mindre enn fire måneder vil den nederlandske regjeringen stenge ned Europas største gassfelt, hevder anonyme kilder overfor Bloomberg. Avgjørelsen vil offisielt bli tatt seinere denne måneden.
Nedleggelsen vil begrense landets gassforsyning i tida fram mot neste vinter.
Forårsaket jordskjelv
Beslutningen om å stenge feltet kommer etter politisk press på grunn av de hundrevis av jordskjelvene feltet har forårsaket.
Groningen-feltet har siden 1963 vært en viktig gasskilde for store deler av Vest-Europa, samt en sentral inntektskilde for Nederland. Samtidig har den også skapt stor lokal motstand etter at hundrevis av jordskjelv har skadet tusenvis av hjem siden 1980-tallet.
Skulle det ende med at feltet blir vedtatt stengt i oktober, er det ingen overraskelse, sier Ole Hvalbye, råvareanalytiker i SEB.
- Hele feltet har levd på lånt tid. Den eneste grunnen til at man fortsatt litt til er at nederlenderne er solidariske og sa at de ikke ville støtte et krigsregime. Da var de villige til å risikere litt jordskjelv framfor å putte mer penger i lomma på Putin, sier Hvalbye til Børsen.
Feltet åpnet i 1963 og pumpet ut 50 milliarder kubikkmeter årlig på det meste. Nå pumpes det ut 2,8 milliarder kubikkmeter - et minimum for å holde pumpene gående.
- At de vil stenge nå er ikke så overraskende. Det er en ganske liten gassflyt allerede, sier Hvalbye.
Han viser til at hvor mye gass Europa produserer til eget bruk har falt med 30 prosent fra 2019 og fram til nå. Den nedgangen kan ene og alene tilskrives kutt fra Groningen.
Full uenighet om gassgrep
Økt gasspris
Flere avbrudd i norsk gassproduksjon, sammen med økt etterspørsel på grunn av varmt vær, har ført til store svingninger i gassprisene i det siste.
I starten av juni var det gassprisen på det laveste nivået på lenge, men siden den gang har prisene økt med 70 prosent igjen.
Frykten blant en del er nå at nedstengningen av Groningen vil føre til ytterligere uforutsigbarhet.
Beslutningen om nedstenging har allerede påvirket gassmarkedet, og førte til en økning på over 30 prosent i nederlandske «futures». Dette er en vanlig indikator for prisen på naturgass i Europa.
Varsler kollaps: - Perverst
- Politikere er uforutsigbare
Avgjørelsen er imidlertid ikke helt endelig. Hvis det skulle bli en energikrise eller en ekstremt kald vinter, vil det ta omtrent to uker å gjenåpne brønnene.
- Det er ikke første gang man hører bastante tidsangivelser for når det skal stenges. Det har vi sett før. Grunnen til at de gjør det nå tipper jeg handler om at prisene har falt litt tilbake, og at det er litt mindre desperasjon i markedet. De har litt mer gass på lager, og forsyningen av flytende naturgass (LNG) er sunn, sier Hvalbye.
Likevel utelukker heller ikke han at en eventuell stengningsdato kan flyttes på når høsten kommer.
- Når vi kommer ut i oktober så kan dette fort bli utsatt tre til seks måneder igjen. Politikerne er reaktive. Når det er rolig og man har kontroll, så kan de ta avgjørelser som ikke er riktige, og så utsetter de stengningen dersom prisene forandrer seg, sier Hvalbye.
- De som sitter med makta har et kortsiktig perspektiv, og de er uforutsigbare.
Vil stenge: - Veldig, veldig farlig
Neppe prisdrivende
Han tror likevel ikke at det kommer til å få voldsomt store konsekvenser for prisen, rett og slett fordi det har ligget i kortene lenge at gassfeltet skal stenges.
- Vi vet at utfasingen skal skje. Alle vet det. Markedet har priset det inn. Det er ikke noen overraskelse at de får mye mindre gass, men det tar nok tid og det er avhengig av prisbildet. De sender ekstremt mye mindre gass enn de kunne ha gjort, men de ser at det er mer hensiktsmessig å la det ligge med tanke på geologien, sier Hvalbye.
