Tirsdag formiddag presenterer NHO rapporten Økonomisk overblikk.

I rapporten kommer organisasjonen med sin vurdering av hvordan det står til med Norges økonomi, og hvordan de tror framtida vil se ut.

Norsk økonomi befinner seg for øyeblikket i en periode med tydelige tegn på at bremsene er på, skriver NHO.

Deres medlemsbedrifter melder om utsikter til lavere inntjening, produksjon, investeringer og sysselsetting.

Advarer om nye sjokk

Etterdønninger av pandemien, flaskehalser og Ukraina-krigen har fått prisveksten hjemme og utenlands til å skyte fart. Økte priser har truffet husholdninger og næringslivet, og har dempet etterspørselen, påpeker NHO.

- Jula blir tøffere i år

De oppsparte midlene husholdningene bygde opp under pandemien, reduseres nå gradvis.

«Det innebærer at vi forventer at husholdningenes konsum vil legge en betydelig demper på aktiviteten i norsk økonomi de nærmeste åra.»

I rapporten presiseres det imidlertid at husholdningene fortsatt har større sparereserver enn før pandemien. Det kan bidra til å dempe konsumfallet.

Det er særlig tre forhold som medfører at den økonomiske utviklingen internasjonalt kan bli svakere enn NHO anslår, advares det i rapporten:

• Økte renter internasjonalt har skapt uro i finansmarkedene. Bankene har blitt mer tilbakeholdne og kritiske til hvem de låner ut penger til, i kjølvannet av en rekke bankkollapser.
• De geopolitiske motsetningene byr på utfordringer. Blant annet kan krigen i Ukraina eskalere og påføre verdens råvare- og energimarkeder nye sjokk. Stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina kan tilta, og spenninger i Øst-Asia kan utvikle seg til mer åpen konflikt, noe som i så fall vil få «store og uoverskuelige konsekvenser for internasjonal aktivitet og handel».
• For det tredje kan strammere energisituasjon i Europa føre til økte energipriser, som vil legge en demper på aktiviteten.

Samtidig er Norge i en unntaksposisjon - bedre stilt enn mange av handelspartnerne.

Tjener rått på rentebrems

«Norge produserer mange råvarer som har hatt en høy prisvekst, både som følge av flaskehalser i kjølvannet av pandemien og krigen i Ukraina. Flere eksportnæringer har økt aktiviteten, og eksporten holder seg dermed høy i år til tross for at aktiviteten internasjonalt er lav.»

Ut mot «kakseskatt»

I rapporten tar NHO også for seg den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye inntekter. Som et situasjonstilpasset tiltak innførte nemlig regjeringen en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for hver arbeidstaker med ei årslønn over 750 000 kroner. Det mener NHO er å gjeninnføre en vri av den såkalte «kakseskatten».

«Tidligere ble en tilsvarende skatt avviklet etter grundig evaluering av den såkalte kakseskatten av Skaugeutvalget. Innføringen av den situasjonsbestemte arbeidsgiveravgiften var overraskende og har medført debatt.»

Tiltaket økte handlingsrommet i budsjettet med rundt sju milliarder kroner, men fikk også kritikk.

Nå fastslår NHO at avgiften har rammet bredt. Hele fire av fem av deres medlemsbedrifter oppgir å ha ansatte med lønn over 750 000 kroner.

«Den ekstra arbeidsgiveravgiften er konkurransevridende og innebærer at kostnaden ved å ansette personer med lønn mm over 750 000 kroner øker for private virksomheter. Denne kostnaden øker ikke for offentlig sektor, fordi den får avgiftsøkningen refundert», heter det i rapporten.

Hytteselskap konkurs

Avgiften er oppgitt å skulle være midlertidig, men det er foreløpig ikke avslørt hva som er avgiftens skjebne i 2024-budsjettet. NHO er kritiske fordi de mener «avgiften virker hemmende på aktiviteten i privat næringsliv».

De peker også på at sommerens og høstens ekstremvær har minnet oss om behovet for det grønne skiftet, og at det øker behovet for personer med spisset kompetanse. De har ofte en lønn over 750 000.

«Tidspunktet for å øke de vridende og mest veksthemmende skattene var derfor uheldig», konkluderer NHO.

De mener også at avgiften kan redusere etterspørselen etter høyt utdannede ansatte, og i tillegg melder én av fire bedrifter at de vil øke prisene på grunn av den økte avgiften.

- Grunn til bekymring

«Det vil med andre ord føre til økt prispress på kort sikt», oppsummerer NHO.

- Snart på toppen

I møte med en bratt prisvekst har sentralbanken hevet renta i ekspressfart, og ringvirkningene av hevingene er spesielt merkbare i bygg- og anleggsbransjen, anfører NHO.

Rentehevingene har ført til fall i boligprisene, og organisasjonen tror utviklingen vil fortsette gjennom høsten. Det høye rentenivået gjør det mindre lønnsomt å bygge nye boliger.

«Mindre bygging nå, i kombinasjon med befolkningsvekst i sentrale strøk, vil kunne føre til knapphet på boliger og økte priser på sikt», heter det i rapporten.

NHO venter én renteheving til, altså en rentetopp på 4,5 prosent, i desember.